Biologiske rytmer og klokker i Arktis

Program: 
• Gabi Wagner, førsteamanuensis, Institutt for arktisk og marin biologi, UiT: «Biologiske klokker i Arktis» 
• Even Jørgensen, professor, Institutt for arktisk og marin biologi, UiT: «Årstidsbiologi hos fisk; et eksempel fra laksens smoltifisering» 
• Jørgen Berge, professor, Institutt for arktisk og marin biologi, UiT: «Biologiske rytmer styrt av lys i polarnatta» 

Bevertning etter foredragene. 

Påmelding og mer info her: 
https://www.ntva.no/pamelding/?action=evrplusegister&event_id=69

Gabi Wagner: «Biologiske klokker i Arktis»

Den lange mørke vinteren, og spesielt i juleferien, sover mange mennesker lenger enn de vanligvis gjør. Paradoksalt nok, mange føler seg også mer slitne og søvnen er vanskeligere å finne om kvelden. Årsaken til dette er vår «circadiane” klokke. Ordet “circa-dian” kommer fra latin og oversettes som “omtrent en dag”. Vår indre klokke kan gjette dagens tid, og holder kroppen innstilt til en omtrent 24 timers døgn rytme. Klokken sitter i hjernen og koordinerer kroppsfunksjoner som søvn, aktivitet, kardiovaskulær effektivitet, muskelstyrke, blodtrykk, kroppstemperatur, hormonnivåer, koordinering, fordøyelse, sårheling og mange flere prosesser. Den cirkadianske klokken justerer også mentale funksjoner til dagens tid: årvåkenhet, reaksjonstid, kognitiv ytelse, spenningsfasthet, beslutningstaking, minne og kreativitet. Forskning har de siste ti-årene kommet langt i forståelsen av molekylære mekanismer i denne klokken. Dette ble fremhevet av Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 2017 til tre kronobiologer (kronobiologi = vitenskapen om biologiske klokker).

Even Jørgensen: «Årstidsbiologi hos fisk; et eksempel fra laksens smoltifisering»

Foredraget tar utgangspunkt i at laksens smoltifisering er en nødvendig forberedelse til oppholdet i sjøvann, og at den derfor må startes opp lenge før den starter sjøvandringen, og være ferdig når lakseungen når sjøen.

Tidspunktet for sjøvandring må stemme med tidspunktet for optimale næringsforhold i sjøen og «timingen» for oppstart av smoltifiseringen er derfor strengt regulert.

Vi vet at endring i daglengde er avgjørende for denne timingen og jeg vil presentere en mekanisme som kan forklare hvordan dette skjer.

Jørgen Berge: «Biologiske rytmer styrt av lys i polarnatta»

Frem til noen få år tilbake trodde vi at den mørke polarnatten i Arktis var mer eller mindre død; fravær av sollys innebærer at de organismene som kan har forflyttet seg lenger sør, mens de som har blitt værende reduserer sin energiomsetning til et minimum i påvente av våren. De siste årene har vi funnet at dette er langt fra tilfelle. Foredraget vil ta utgangspunkt i den nye kunnskapen vi har om livet i polarnatten, og vil fokusere spesielt på biologiske rytmer og prosesser styrt av lys – selv i ellers mørk polarnatt!