Sivil ulydighet, demokrati og kampen for å bevare miljøet (filosofisk samtale)

Sivil Ulydighet som aksjonsform har røtter langt tilbake i tid og har vært brukt i alt fra dekolonialisering til vern av skog. I Norge er det miljøbevegelsen som har stått mest for bruk av aksjonsformen. Mardøla-aksjonen var den første, Alta den mest kjente aksjonen og aksjonene mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden i vinter de siste. 

Hvorfor brukes Sivil Ulydighet?
Sjeldent har sivil ulydighet vunnet frem mot det konkrete prosjektet som aksjoneres mot. Elvene ble lagt i rør, veiene bygd, olja pumpet opp og kraftlinjene bygd, men allikevel satses det på sivil ulydighet for å påvirke beslutningstakere. 

Hvem gjør det og når kan det kalles sivil ulydighet?
En ytringsform for de uten rettigheter, en stemme for naturen og en siste sjanse i prinsipielt viktige saker. Men hvor langt kan man gå før aksjonene ikke er mer en sabotasje og kriminalitet?

Om innlederen

Magnus Storvoll Strømseth er 2. Nestleder i Natur og ungdom. Født og oppvokst i Tromsø, hvor han på ungdomskolen begynte å engasjere seg i miljøpolitikken. I sentralstyret og som nestleder i Natur og Ungdom har han hovedsaklig jobbet med sakene om dumping av gruveavfall i Repparfjord (Vest-Finnmark) og Førdefjorden (Sogn og Fjordane) og gjennom disse sakene jobbet med, og aksjonert sivilt ulydig.