"MANNEN I MYRA"

MANNEN I MYRA

Ved Skjoldehamn helt sør på Andøya fant man i 1936 restene av et påkledd menneske i myra. Da klærne ble tatt opp og undersøkt, trodde man det dreide seg om en mann fra 1400- eller 1500-tallet. Seinere forskning har vist at det like godt kan være en kvinne, og at plaggene er langt eldre, ca. 1000 år gamle.

Det gjør Skjoldehamndrakten til det eldste bevarte antrekket i Nord-Europa. Nå stilles drakten ut for første gang i sin helhet.

Funnet fra Skjoldehamn forener både norrøne og samiske trekk og er et godt eksempel på kulturell samhandling og etnisk mangfold i nord. De gode bevaringsforholdene i myra har resultert i et unikt forskningsmateriale.

Utstillinga presenterer både tidligere og pågående forskning omkring drakten, som
fremdeles holder på noen av sine hemmeligheter.

Utstillinga vises til og med 15. februar 2016.

Hvem var "han"?
Helt siden grava i myra ble oppdaget i 1936, har spørsmålet om hvem den gravlagte personen var fascinert både forskere og lokalbefolkning.

Opp gjennom tiden har det blitt trukket en rekke ulike konklusjoner om den dødes kjønn, etnisitet og sosiale status.

Det er fremdeles usikkert om den døde har vært mann eller kvinne. Funnet har lenge blitt tolket som ei norsk fattigmannsgrav, en forbryter som har blitt dumpet i myra. Men både drakten og gravas oppbygging vitner om en omsorgsfull begravelse.

Først de senere år har man erkjent at funnet også må ses i en samisk sammenheng, med draktdetaljer fra den samiske duodji-tradisjonen.

Hva kan "han" fortelle?
Funnet fra Skjoldehamn forener både norske og samiske trekk og er et godt eksempel på kulturell samhandling og etnisk mangfold i nord. Samtidig har de gode bevaringsforholdene i myra resultert i et unikt forskningsmateriale. Funnet har derfor stort potensial til å øke vår kunnskap om bosetting, samfunn, religion og etnisitet i Vesterålen på 1000-tallet.

Skjoldehamnfunnet er i utgangspunktet et arkeologisk funn og har i hovedsak blitt sett i et kulturhistorisk perspektiv. For å utnytte kunnskapspotensialet fullt ut kreves det imidlertid bidrag fra en rekke andre fagdisipliner, først og fremst naturvitenskap. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål, og naturvitenskapelige analyser vil være en viktig del av den videre forskningen på Skjoldehamnfunnet.

Foredrag og aktiviteter                                                                                                                                          I samband med utstillinga byr museet på en serie populærvitenskapelige foredrag og aktiviteter som lar oss komme tettere inn på Skjoldehamdraktens mange spennende sider:

Søndag 27. september 1200 - 1600 Mat og myte –  mat i historisk perspektiv. Hva kan mennesket fra Skjoldehamn ha spist? Kom og smak! Foredrag, mat-workshop, «best-i-test» - panel, aktiviteter for barna. Arrangementet er del av Forskningsdagene.

Søndag 18. oktober 1200 - 1600 Vev&Vikinger. Prøv deg på vikingtidens  tekstilhåndverk med StraumEyjar Kultur og Håndtverk.

Søndag 25. oktober 1300 Torv - naturens vindu mot vikingtidens verden ved postdoktor Per Sjøgren, Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Søndag 8. november 1300 Graver i myr: Hva kan båtgraven på Øksnes og Skjolde­hamn­funnet fortelle oss? ved forsker Stephen Wickler, Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Søndag 15. november 1300 Bein gir beskjed – hva skjelettundersøkelsene av myrliket fra Skjoldehamn kan fortelle ved osteoarkeolog Berit J. Sellevold. 

Søndag 29. november 1300 Svøpt og lagt i myra –  en begravelse utenom det vanlige? Om samisk og nordisk gravskikk ved overgangen mellom vikingtid og middelalder ved førsteamanuensis Asgeir Svestad, Institutt for arkeologi, UiT.

Søndag 14. februar 1300 Hvordan gikk man kledd i Norden på Skjoldehamnfunnets tid? ved professor emerita Lise Bender Jørgensen, NTNU.

Alle arrangementene foregår på Tromsø Museum.                                                                                      Med forbehold om endringer.