Cand.med. Ståle Tofteland disputerer for ph.d.-graden i helsevitenskap og vil offentlig forsvare avhandlingen:
“Extended-spectrum β-lactamases and carbapenemases in clinical isolates of Enterobacteriaceae in Norway. Aspects of detection and epidemiology.”
Studien gir innsikt i ESBL-epidemiologi hos to viktige sykdomsframkallende bakterier, E.coli og Klebsiella spp., og vurderer ESBL- påvisningsmetoder tilpasset den epidemiologiske situasjonen i Norge. Det eldste stammematerialet (2003) dokumenterte for første gang at CTX-M – type ESBL dominerte i norske isolater, og dermed at Norge var omfattet av det som noe seinere ble beskrevet som en global pandemisk spredning av denne ESBL-typen. Studien viste at spredningen av CTX-M-type ESBL i Norge skyldtes både at bakteriene ervervet bevegelige resistensgener som ”smitter” eller sprer seg mellom ulike stammer med plasmider (særlig IncF plasmider), og ved at resistensgener spres som følge av internasjonalt spredende suksessfulle bakteriekloner, særlig E.coli ST131 med CTX-M-15-type ESBL koplet til IncFII plasmider.
De klassiske ESBL-typer gir opphav til resistens mot 3. generasjons cefalosporiner som er en hjørnestein i behandling av alvorlige infeksjonstilstander i sykehus, og det ble i studien vist at isolatene i studien oftest var resistente mot en rekke andre klinisk viktige behandlings-alternativer. Videre viste studien at også andre resistensmekanismer enn ESBL bidrar til resistens mot 3.generasjons cefalosporiner i norske kliniske E.coli og Klebisiella spp. isolater - nedsatt følsomhet eller resistens skyldtes hos 1 % av E.coli kromosomal AmpC hyperproduksjon, og hos 13.6 % av K.oxytoca kromosomal OXY-hyperproduksjon. Betydningen av disse resistens-mekanismene regnes i smittevernsmessige sammenheng å være mindre. Kunnskapen om norsk ESBL-epidemiologi og ulike mekanismer for resistens mot 3.generasjons cefalosporiner som ble ervervet ved studien var viktig når norske retningslinjer for påvisning av ESBL ble laget.
Et mindre utbrudd ved sykehuset i Arendal av en særlig resistent og i Norge sjelden ESBL-variant (KPC)som gir resistens også for karbapenemer er beskrevet i studien. Utbruddet var det første i sitt slag i Norge. Isolatene i utbruddet var resistente for nær alle tilgjengelige antibiotika. Spredningen i sykehuset skyldes både spredning av resistensgener på et definert plasmid som spredte seg til andre bakteriestammer, og et spredningsdyktig Klebsiella pneumoniae klon. Person- til- person smitte og vaskeservanter er ansett som mulige smittekilder i utbruddet. Sistnevnte smittemåte har bare sjeldent vært aktualisert som smittemåte i utbrudd av denne typen. (Avhandlingen er tilgjengelig for utlån hos Seksjon for forskningstjenester frem til disputasdato)
Veiledere
Hovedveileder forsker Umaer Naseer
Biveileder professor Arnfinn Sundsfjord
Bedømmelseskomiteen
Førsteamanuensis Åsa Melhus, Institutionen för medicinska vetenskaper, Klinisk mikrobiologi och infektionsmedicin; Klinisk bakteriologi, Uppsala universitet, Sverige – 1. opponent
Ph.d. Jørgen Vildershøj Bjørnholt, Avdeling for infeksjonsovervåkning, Folkehelseinstituttet, Oslo – 2. opponent
Professor Johanna Ericson Sollid, Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske Universitet – leder av komitéen.
Prøveforelesning over oppgitt emne holdes kl. 09.15, samme sted: “Whole genome sequencing – near future implications for AMR diagnostics”