Varangerhalvøya – et lite stykke Arktis

Varangerhalvøya utgjør den vestligste fliken av den store eurasiske arktiske tundraen, som strekker seg østover helt til Chukotka ved Beringstredet. Den klimatiske grensen mellom lav‐arktisk og sub‐arktisk går omtrent midt på halvøya, og det er her vi finner den største delen av norsk fastlands‐Arktis.

Få steder er klimaets virkning på landskapet så tydelig som på Varangerhalvøya. Flere istider har formet landskapet med svære blokkmarker, morener og daler skapt av is, smeltevann og frost. 

Fra og med siste istid har det vært en kontinuerlig tilstedeværelse av mennesker i området. Kulturminner og arkeologiske funn vitner om at villrein og fisk var viktige naturressurser helt tilbake til steinalderen. Etterhvert ble disse ressursene ettertraktede handelsvarer, noe som førte til viktige handelsforbindelser - både mot sør og øst.

Ekkerøy et lite sted på Varangerhalvøya, der den arktiske kysten møter den treløse tundraen. Foto: © KASAVI Arne-Terje Sæther.

Særpreget på Varangerhalvøya er imidlertid betinget av det arktiske klimaet. Klimaet har blitt varmere de siste 100 årene, en endring som trolig vil øke i nær fremtid. Effekten av disse endringene vil gi utfordringer for naturbaserte næringer, forskning, i tillegg til forvaltning av både natur og kulturminner.

Kveldens program:

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges arktiske universitet:

Varangerhalvøya i klimaendringens tidsalder og det nye forsknings- og overvåknings initiativet KOAT (Klimaøkologisk Observatoriesystem for Arktisk Tundra).

Arkeolog og prosjektleder i Sametinget Kjersti Schanke:

Jakt og fangst i eldre tid - Varanger på UNESCOs verdensarvliste?

Joik ved Øistein Nilsen, bonde, lokalhistoriker og joiker