God start for små i nord

Publikasjoner

Nedenfor finnes informasjon om publikasjoner fra studien, både norske sammendrag og lenke til de vitenskapelige artiklene.

Protocol for the Northern babies longitudinal study: predicting postpartum depression and improving parent–infant interaction with The Newborn Behavioral Observation

 

Ragnhild Sørensen Høifødt, Dag Nordahl, Gerit Pfuhl, Inger Pauline Landsem, Jens C Thimm, Linn Kathrin K Ilstad, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.

 

Hele artikkelen kan leses her

Artikkelen beskriver bakgrunnen for og hvordan vi planla å gjennomføre studien, inkludert beskrivelse av de ulike måletidspunktene i svangerskapet og etter fødselen og alle spørreskjema, tester og undersøkelser som ble gjort på disse tidspunktene.

Bakgrunn:

Forskning viser at foreldrenes psykiske helse har betydning for samspill med barnet og barnets utvikling. Studien har særlig hatt fokus på depresjonssymptomer og forskning som ser på hvordan depresjon hos mor/far påvirker foreldrerollen og barnet oppsummeres innledningsvis. Unikt for denne studien er fokuset på kognitive risikofaktorer knyttet til bl.a. oppmerksomhet, holdninger og negative tanker/antakelser.
 

Mål for prosjektet:

  1. Å undersøke faktorer som kan henge sammen med risikoen for å utvikle depresjon i svangerskap/barseltid, samt hvordan disse faktorene henger sammen med kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn og barnets utvikling i de første 6 mnd.
  2. Å undersøke effekten av Newborn Behavioral Observation (NBO). Dette er en observasjonsmetode som innebærer at helsepersonell observerer det nyfødte barnet sammen med foreldre. Målet er å øke foreldrenes evne til å «lese barnets signaler» for slik å gi bedre tilpasset omsorg. Man tenker at dette kan bidra positivt til å styrke båndet mellom foreldrene og barnet. Tidligere forskning viser at NBO kan redusere risikoen for å utvikle depresjon. Helsesykepleiere tilhørende på fastlandet og noen jordmødre/barnepleiere på føde-/barselavdeling ble opplært i denne metodikken og deltakere tilhørende disse helsestasjonene fikk oppfølging med NBO.

Early maladaptive schemas as predictors of maternal bonding to the unborn child

Dag Nordahl, Ragnhild Sørensen Høifødt, Agnes Bohne, Inger Pauline Landsem, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang & Jens C. Thimm

 

Hele artikkelen kan lese her

Artikkelen tar for seg mødrenes bånd til barnet i magen (maternal bonding) og hvordan dette påvirkes av mødrenes egne negative antakelser om seg selv (early maladaptive schemas). Tidligere studier har vist at bondingen allerede under svangerskapet kan spille inn på foreldrenes forhold til barnet og deres psykiske helse etter fødsel, samt barnets utvikling. Det ansees derfor viktig å forstå mekanismene som henger sammen med bonding.

Bonding:

Dette beskrives som et emosjonelt bånd fra forelder til barn, og utvikles gjennom svangerskapet og videre etter fødsel. Under svangerskapet dreier det seg om hvor mye man tenker på barnet i magen, og hva som er innholdet eller kvaliteten i disse tankene. Dersom båndet er sterkt under svangerskapet vil det altså både handle om at man ofte har barnet i magen i tankene, og at man har positive følelser for det.

Negative selv-antakelser:

Man tenker seg at negative antakelser om en selv utvikles gjennom barndom og oppvekst, basert på negative erfaringer med omsorgspersoner og jevnaldrende, og at slike antakelser påvirker ens forventinger til seg selv og omverdenen i voksen alder.  Eksempelvis vil mobbeerfaringer i barndommen kunne skape en negativ antakelse om at en er annerledes, eller en forventing om at andre ikke liker en eller at andre ikke er til å stole på, og dette vil igjen kunne påvirke hvordan man tenker, føler og handler i samspill med andre.

Resultater:

Artikkelen fant at mødrenes negative selv-antakelser hang sammen med bonding til barnet i magen, på den måten at bondingen (og da særlig innholdet/kvaliteten) var svakere hos de med høyere grad av negative selv-antakelser. Negative selv-antakelser som omhandlet forventinger om å bli sveket, ikke elsket, ikke inkludert, hang særlig tydelig sammen med kvaliteten på bondingen til barnet. Både bonding og negative selv-antakelser hang også sammen med depressive symptomer, og resultatene tyder på at depressive symptomer medierer forholdet mellom negative selv-antakelser og bonding. Dette innebærer at negative selv-antakelser kan lede til depressive symptomer, som igjen kan lede til svakere bonding, men neagtive selv-antakelser kan også lede til svakere bonding uten at det er depressive symptomer tilstede.

Resultatene understreker viktigheten av å kartlegge gravides psykiske helse og bakgrunn, for å gi best mulig og tilpasset svangerskapsomsorg, og dermed bidra til et sterkere bånd til det ventede barnet.

Newborn Behavioral Observation, maternal stress, depressive symptoms and the mother-infant relationship: results from the Northern Babies Longitudinal Study (NorBaby)

Ragnhild Sørensen Høifødt, Dag Nordahl, Inger Pauline Landsem, Gábor Csifcsák, Agnes Bohne, Gerit Pfuhl, Kamilla Rognmo, Hanne C. Braarud, Arnold Goksøyr, Vibeke Moe, Kari Slinning & Catharina Elisabeth Arfwedson Wang 

Hele artikkelen kan leses her

Artikkelen beskriver funnene knyttet til effekten av å motta oppfølging med Newborn Behavioral Observation (NBO).

Metode:
Artikkelen undersøker om det var forskjeller mellom 92 mødre i studien som fikk oppfølging med NBO og 114 mødre som ikke fikk oppfølging med NBO på spørreskjema om depresjonssymptomer, stress i foreldrerollen, det følelsesmessige båndet til barnet, trygghet i morsrollen og tilfredshet med barseloppfølgingen. Spørreskjemaene ble fylt ut da barnet var ca 6 uker og ca 4 mnd. gammelt.

Resultater:
Mødrene som hadde fått oppfølging med NBO opplevde at de lærte mer gjennom barseloppfølgingen om barnets signaler knyttet til søvn/søvnmønster, sosialt samspill og gråt/uro. Utover dette fant vi ingen betydelige forskjeller mellom gruppene på de andre målene.

Undersøkelsen tyder på at oppfølging med NBO kan ha positive effekter i form av at foreldrene lærer mer om barnets signaler i viktige hverdagssituasjoner. Utover dette hadde NBO begrensede fordeler i et utvalg av velfungerende mødre.

Adult attachment style and maternal-infant bonding: the indirect path of parenting stress

Dag Nordahl, Kamilla Rognmo, Agnes Bohne, Inger Pauline Landsem, Vibeke Moe, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang & Ragnhild Sørensen Høifødt

 

Hele artikkelen kan leses her

 Artikkelen utforsker hvordan mødrenes tilknytningsstil i sine parforhold henger sammen med opplevd stress knyttet til foreldrerollen (foreldre-stress) og bonding til barnet etter fødsel.

Voksnes tilknytningsstil:

I tilknytningsteori tenker man seg at allerede som barn danner vi et mønster eller en modell for hvordan vi fungerer i nære relasjoner. Ut i fra hvordan relasjonen til våre omsorgsgivere er i tidlige barneår, formes hvordan vi senere oppfører oss og hva vi forventer ovenfor andre nære. Man tenker seg at dette vil spille seg ut i parforhold, og at hvordan man knytter seg til partneren sin har sammenheng med denne indre modellen. Det finnes flere spørreskjemaer som forsøker å måle voksnes tilknytningsstil, hvorav Små i Nord-studien har benyttet et som nettopp måler hvordan man knytter seg i romantiske relasjoner. Dette målet viser hvor stor grad av engstelse man opplever i nære parrelasjoner (f.eks frykt for å ikke bli elsket, frykt for å bli avvist) og hvilken grad man har tendens til unngåelse (f.eks vansker med intimitet).

Resultater:

Resultatene viser at høyere grad av både engstelse og unngåelse i nære parrelasjoner henger sammen med svakere bonding til barnet. Denne sammenhengen medieres av foreldre-stress. Det vil si at vanskene med tilknytningen til partner henger sammen med økt grad av foreldre-stress, som igjen henger sammen med svakere bonding.

Resultatene tyder på at god barselomsorg med fokus på å dempe foreldre-stress, for eksempel ved å trygge foreldre i sin rolle, kan ha positive effekter på foreldrenes bonding til barnet.

Emotional infant face processing in women with major depression and expecting parents with depressive symptoms


Agnes Bohne, Dag Nordahl, Åsne A. W. Lindahl, Pål Ulvenes, Catharina E. A. Wang & Gerit Pfuhl

Hele artikkelen kan leses her

Artikkelen undersøker om oppmerksomhet og gjenkjenningshukommelse av babyansikter er påvirket av depresjon. Det er funnet slike «bias» i oppmerksomheten og hukommelsen til personer med depresjon når de ser på voksne ansikter, hvor de henger seg mer opp i triste ansikter enn hva friske personer gjør. Formålet med artikkelen var å undersøke om dette også gjaldt babyansikter.

Artikkelen består av to studier. I den første sammenlignes innlagte pasienter med depressiv lidelse med en frisk kontrollgruppe. I denne studien hadde ikke deltagerne nødvendigvis barn selv, og svært få hadde barn under 3 år. Vi fant ingen forskjell mellom gruppene i oppmerksomhet eller hukommelse til babyansikter i denne studien.

I studie 2 sammenlignet vi en gruppe gravide foreldre (fra Små i Nord-studien) med forhøyet nivå av depresjonssymptomer med en gruppe gravide foreldre uten depresjonssymptomer. Her fant vi at gruppen med depresjonssymptomer løsrev seg saktere fra triste babyansikter enn hva den friske gruppen gjorde. Dette hang også sammen med tendensen til å ruminere, det vil si at man henger seg opp i depressive tanker. Gruppen med depresjonssymptomer hang seg altså mer opp i både triste babyansikter og triste tanker. I forskningsfeltet tenker man at dette er litt to sider av samme sak, at man blir opphengt i negativt materiale (f.eks tanker, bilder, ord) ved depresjon, og at vanskene med å løsrive seg fra det forsterker problemet.

Det er interessant å sammenligne studie 1 og studie 2. I studie 1 var pasientene «sykere», de hadde høyere nivåer av depresjonssymptomer og var innlagte pasienter. Likevel fant vi ikke den forventede effekten av depresjon i hvordan de så på babyansiktene. Vi tror dette forklares ved at babyer ikke er et særlig relevant materiale for denne gruppen, at det ikke har noen spesiell betydning for dem. I studie 2 derimot, er babyansikter høyst relevant, og dermed ser vi effekten av depresjonssymptomene her. Vi tror altså at det er viktig med selv-relevant materiale for at denne tendensen til å henge seg opp i det skal inntreffe.
 

The role of early adversity and cognitive vulnerability in postnatal stress and depression

Agnes Bohne, Ragnhild Sørensen Høifødt, Dag Nordahl, Inger Pauline Landsem, Vibeke Moe, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang & Gerit Pfuhl

Hele artikkelen kan leses her

Med denne artikkelen ønsket vi å finne ut om foreldres negative barndomsopplevelser, tankemønster og oppmerksomhet kunne virke inn på deres psykiske helse under svangerskap og etter fødsel. Gravide mødre og deres partnere ble invitert til å delta i God start for Små i Nord-studien under svangerskapet, og fulgt frem til barnet var ca 7 mnd. Spørreskjema som kartla negative barndomsopplevelser, repeterende negative tanker, personalia og depressive symptomer, samt oppmerksomhetstesten som målte oppmerksomhet til triste, glade og nøytrale babyansikter, ble besvart under svangerskapet. Etter fødsel målte vi depressive symptomer og stress knyttet til foreldrerollen.

Resultatene viste at repeterende negative tanker virket betydelig inn på depressive symptomer både før og etter fødsel, samt foreldrestress etter fødsel. Høyere utdanning, mer sosial støtte, og det å ha barn fra før kunne være beskyttende for å oppleve depressive symptomer og stress. Negative barndomsopplevelser hadde en indirekte effekt på depresjon etter fødsel, ved at de økte sjansen for depressive symptomer før fødsel som igjen påvirket deprsjon etter fødsel. Negative barndomsopplevelser hadde og en indirekte effekt på foreldrestress ved at de økte sjansen for depressive symptomer etter fødsel som igjen hang sammen med foreldrestress. Oppmerksomhetstesten påvirket ikke foreldrenes psykiske helse i signifikant grad.

Oppsummert illustrerer artikkelen hvordan det å være mer plaget av repeterende negative tanker gjør foreldre mer sårbar for å utvikle psykisk lidelse under svangerskap og barseltid. Slike tankemønster bør derfor oppdages under svangerskapet slik at hjelp kan tilbys.
 

Do parental cognitions during pregnancy predict bonding after birth in a low-risk sample?

Agnes Bohne, Dag Nordahl, Ragnhild Sørensen Høifødt, Vibeke Moe, Inger Pauline Landsem, Catharina E. A. Wang & Gerit Pfuhl

Hele artikkelen kan leses her

Foreldres bonding til barnet, det vil si deres tanker og følelser knyttet til barnet, er viktig for positive foreldre-barn samspill og barnets utvikling. Foreldres tankemønstre, som repeterende negative tanker, deres oppmerksomhet til følelsesuttrykk hos spedbarn og deres holdninger til spedbarn kan virke inn på dette båndet. For å finne ut om slike kognitive faktorer virker inn på foreldrenes bonding brukte vi data fra God start for Små i Nord. Deltagere besvarte spørreskjema om personalia og repeterende negative tanker, samt gjennomførte tester som målte oppmerksomhet og automatiske assosiasjoner til spedbarns ansikter under svangerskapet. Etter fødsel fylte deltagere ut døgnklokker hvor de registrerte spedbarnets atferd, om det sov, gråt, var våken og rolig eller urolig, gjennom to døgn. Basert på dette kunne vi kategorisere tegn til reguleringsvansker, dvs. vansker hos spedbarnet som inkluderer store vansker med søvn og mye gråt/uro. Deltagere besvarte også spørreskjema om depressive symptomer etter fødsel, og spørsmål om deres bånd til barnet og hvordan de opplevde barnets temperament.

Resultatene viste at mødres og fedres bonding avhenger av forskjellige faktorer. For eksempel knytter mødre sterkere bånd til barnet når det ikke er deres første barn, mens det motsatte var tendensen hos fedre. Hos fedre var høyere utdanning negativt for deres bonding til barnet, mens for mødre spilte ikke utdanning noen rolle. Repeterende negative tanker var signifikant negativt for mødres bonding, og en lignende ikke-signifikant tendens kunne sees hos fedre. Barnets reguleringsvansker to måneder etter fødsel virket ikke inn på hvordan foreldrene opplevde barnets temperament 5 måneder etter fødsel, men det gjorde derimot mødrenes bonding og fedrenes depressive symptomer fra to måneder etter fødsel.

Oppsummert ser vi at repeterende negative tanker under svangerskapet kan ha en negativ effekt på foreldrenes bonding til barnet etter fødsel. Foreldres opplevelse av barnets temperament virker å være mer påvirket av bonding hos mødre og depressive symptomer hos fedre, enn barnets faktiske reguleringsvansker. Hvordan foreldrene har det og knytter bånd til barnet sitt påvirker altså hvordan de oppfatter barnet. Dette er viktig informasjon for helsepersonell, da de kan kartlegge foreldres tankemønstre og psykiske helse, og tilby hjelp ved behov.