A - Storstrategi og den lille staten: Stormaktene, det tyske angrepet og Norges krigsallianser
Denne arbeidspakken setter seg fore å undersøke hvordan Norge posisjonerte seg innenfor den skiftende konfigurasjonen av store og små makter i Nord-Europa fra slutten av 1930-tallet, og hvordan disse endringene påvirket norsk sikkerhetstenkning.
Deltakere: Rolf Hobson, Stian Bones, Hallvard Tjelmeland, Tom Kristiansen, Lars Rowe, Sven Holtsmark, Kurt Henrik Dalmo, Kristian Husvik Skancke, Dag Avango, Peder Roberts, Ole Jørgen Maaø
Denne arbeidspakken setter seg fore å undersøke hvordan Norge posisjonerte seg innenfor den skiftende konfigurasjonen av store og små makter i Nord-Europa fra slutten av 1930-tallet, og hvordan disse endringene påvirket norsk sikkerhetstenkning. Mer spesifikt er målet å dekke temaer som ikke er adressert av tidligere forskning, som for eksempel Sovjetunionens politikk, samt nordområdene som et område med tiltagende betydning i stormaktenes rivalisering – forøvrig et mønster som ble forsterket under den kalde krigen.
Til tross for at Molotov-Ribbentrop-pakten skapte det diplomatiske rammeverket som preget de to første årene av krigen, har sovjetisk politikk overfor Skandinavia og dets interaksjon med tyske og allierte agendaer knapt blitt vurdert. Etter Operasjon Barbarossa ble Finnmark trukket inn i fiendtlighetene på den nordlige fronten og Sovjetunionen ble en alliert. Den norske regjeringen i London ble tvunget til å balansere nasjonale interesser mot de overordnede målene til alliansen, samt forholdet til det nøytrale Sverige. Fra 1942 ble norske interesser i nordområdene utfordret og regionen kom til å spille en stadig viktigere rolle i regjeringens politikk. Forholdet til Sovjetunionen ble også mer komplekst. Den fornyede sovjetiske interessen for Svalbard, den påståtte sovjetiske interessen for frihavner i Nord-Norge, samt forhistorien til og kjølvannet av Sovjets innrykking inn i Øst-Finnmark i oktober 1944 berørte direkte den nasjonale suverenitetshevdelsen og kan sees som forløpere til Den kalde krigen. Derfor utforsker denne arbeidspakken i hvilken grad problemene som oppstod i nord under krigen er blant de formative faktorene bak det grunnleggende skiftet i norsk sikkerhetstenkning som fant sted i årene frem til signeringen av Atlanterhavspakten i april 1949. Dette programmet vil finansiere følgende prosjekter A1-A9:
A1: "Sovjetisk skandinaviapolitikk 1939–1941"
Professor Rolf Hobson (IFS)
Prosjekt A1 vil utnytte russisk arkivmateriale og skal resultere i en fagfellevurdert artikkel. Prosjektet skal evaluere hvordan det tysk-sovjetiske forholdet påvirket den strategiske situasjonen i Skandinavia under krigens to første år. Hobson har tidligere jobbet i russiske arkiver og vil samarbeide med professor Alexey Komarov ved institutt for verdenshistorie på Det russiske vitenskapsakademiet.
A2/A3/A4: "Rammeverk lagt i eksil"
Professor Stian Bones (UiT) (A2) og professor Hallvard Tjelmeland (UiT) (A3).
Denne gruppen av delprosjekter henger sammen og vil resultere i fagfellevurderte artikler. Prosjektene vil revurdere utviklingen av norsk krigspolitikk i forhold til de utfordringene som oppstod i nord, basert på norske, britiske, svenske og amerikanske kilder som tidligere ikke var tilgjengelige. Hvordan utfordringer spesifikt knyttet til nordområdene påvirket Norges relasjoner til andre vestlige makter og eventuelle langsiktige konsekvenser dette kan ha hatt har ikke vært systematisk behandlet før. Bones vil samarbeide tett med Peder Roberts og Dag Avango (A4) ved partnerinstitusjon, Royal Institute of Technology (Stockholm)
A5: "Oppfatninger av det norske krigsbidraget til storalliansen"
Professor Tom Kristiansen (UiT)
Prosjektet vil undersøke hvordan amerikanerne og britene betraktet totaliteten av norske krigsbidrag. Selv om Norge var et lite land sørget den norske handelsflåten for en solid strøm av inntekter som ga eksilregjeringen muligheten til å etablere en rekke kapasiteter. Summen av disse prestasjonene har tidligere ikke blitt grundig analysert. Denne studien vil resultere i en fagfellevurdert artikkel.
A6: "Den militære og økonomiske betydningen av Petsamo/Pechenga 1939-1947"
Forsker Lars Rowe (Fridtjof Nansens Institutt)
Prosjektet drøfter den strategiske betydningen av Pechenganikel. Mens tidligere studier har hatt en tendens til å fremheve den militærstrategiske betydningen av Petsamo/Pechenga, vil denne studien analysere den økonomiske betydningen av Pechenganikel – særskilt sett fra tysk og sovjetisk side, men også med et blikk for andre krigførende parters interesser.
A7: Doktogradsprosjekt om Narvik-kampanjen
A8: Doktorgradsprosjekt om Finnmark fra krig til fred, mai 1944 til september 1945
A9: Biografi om forsvarssjef general Otto Ruge
Professor Tom Kristiansen
Det tyske angrepet 9. april 1940 skapte kaos i både den politiske og den militære ledelsen i Norge. Under et ampert møte med justisminister Terje Wold 10. april tok kommanderende general Kristian Laake til orde for forhandlinger med tyskerne. Dette ble oppfattet som defaitisme og førte til Laakes avskjed.
Dagen etter ble Otto Ruge utnevnt til ny sjef for landets militærmakt i krig. Stillingen stilte ekstreme krav til militært håndverk og diplomati, og framfor alt til synlig lederskap i et land i bunnløs krise - krav som Ruge oppfylte til gagns. Mot alle odds og tross sviktende bistand fra de allierte lyktes det å holde en overlegen fiende stangen i to måneder. Deretter dro kongen, kronprinsen og regjeringen i eksil, mens general Ruge - frivillig - gikk i krigsfangenskap.
Dette er den første biografien over en av norgeshistoriens største helter.
Boka kommer ut den 8. mai 2019
A1: "Sovjetisk skandinaviapolitikk 1939–1941"
A2/A3/A4: "Rammeverk lagt i eksil"
A5: "Oppfatninger av det norske krigsbidraget til storalliansen"
A6: "Den militære og økonomiske betydningen av Petsamo/Pechenga 1939-1947"
A8: Finnmark fra krig til fred, mai 1944 til september 1945
A9: Biografi om forsvarssjef general Otto Ruge