Om prosjektet

For ikke lenge siden var kvaliteten i norske skoler gjenstand for stor oppmerksomhet og debatt. Ett av tiltakene for å heve nivået var å endre norsk lærerutdanning. Først ble den lange tradisjonen med felles lærerutdanning og allmennlæreren erstattet med to adskilte utdanninger rettet mot henholdsvis 1.-7. og 5.-10. klassetrinn. I 2007 ble Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) fusjonert og med dette oppsto ideen om en ny og helhetlig lærerutdanning med større satsning på økt faglighet, bedre profesjonsinnretning og bedre praksis. Dette resulterte i prosjektet «pilot i nord» som var et pilotprosjekt med 5 årig integrert lærerutdanning. Det første masterkullet startet høsten 2010 og i 2015 ble det besluttet at alle lærerutdanninger skulle være integrert master fra høsten 2017. Den nye utdanningen innebar at studentene i større grad enn tidligere skulle fordype seg i fag og at fagkunnskapen skulle løftes opp på et høyere nivå. Det var også ønskelig med mer og bedre praksis, bedre kobling mellom praksis og teori, og tettere sammarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon. Det er her Universitetsskolene kommer inn. Samarbeidet er inspirert av medisinutdanningen hvor studiene og praksisene sees i tett sammenheng og praksisinstitusjon og læringsinstitusjon er koblet tett sammen. 

Universitetsskoleprosjektet har fire fokusområder:

Utvikling av praksis
For universitetsskolene betyr dette at flere lærere blir praksislærere og at flere klasser får besøk av studenter som skal ha praksis.

For studentene betyr det varierte praksisformer og at deres bacheloroppgave skal skrives på grunnlag av aksjonsforskning/læring i tett samarbeid med praksisfeltet.

Skolerelatert forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)
Fagansatte ved lærerutdanningen skal bruke universitetsskolene som arena for praksisnære forsknings- og utviklingsarbeider. De skal samarbeide tett med skolen og trekke studentene med i arbeidet. 

Fagansatte ved lærerutdanningen skal bringe forskning inn i universitetsskolene for å undervise og veilede, og lærerne skal kunne komme inn i lærerutdanningen for å undervise om praksis.

Kompetanseutvikling
Skolens praksislærere, de som tar imot studenter som skal ha praksis, skal ha formell kompetanse i veiledning av studenter. Det er ønskelig at en eller flere av praksislærerne på sikt skal ha master i veiledning.

Skolens praksislærere skal ha formell kompetanse i de fagene de underviser og veileder i.

Det er ønskelig at en eller flere av skolens lærere på siktskal ha mastergrad i sentrale skolefag.

Nettverk og spredning
Ved hver av universitetsskolene etableres et praksislærerforum som ledes av rektor. Intensjonen er at studentene skal oppleve en enhetlig praksis uansett praksislærer.

Mellom universitetsskolene etableres rektorforum for å sikre enhetlig praksis for studentene uansett skole, samordning av kompetanseutvikling og FoU-arbeid og spredning av kunnskap og erfaringer.