Forskningen vår

Når vi hører et annet menneske snakke, får vi et inntrykk av hvordan dette mennesket har det inni seg. En som er lei seg kan for eksempel snakke langsomt og lavmælt, og det brukes mange negative ord. Til forskjell kan en person som er kjempeglad snakke raskt med høy stemme, og bruke positive ord. Mennesker kan gjøre slik gjenkjenning helt intuitivt, men vi vil forske mer på dette for å gi psykiatere, som undersøker psykisk helse, hjelpemidler som er objektive.

Vår forskningsgruppe jobber med eksperter som har utviklet avanserte databaserte metoder for å analysere språk og talemåte på engelsk, så nå har vi mulighet til å gjøre store framskritt i analyse av norsk tale. For å klare dette ber vi om hjelp fra folk som kan «donere» litt taletid til oss. Man kan kalle det en slags dugnad. Hvis du tester ut appen vår i noen dager, kan du bidra til forskning på et viktig tema.

Din stemme blir vår forskning

Hvis du blir med på å «donere» taleprøver til oss, vil vi lytte på opptakene, skrive ned hva som blir sagt og hvordan det sies.
Vi vil også sette ulike «merkelapper» på opptakene, for eksempel om vi synes det høres ut som personen er full av energi, eller litt trøtt. Disse merkelappene brukes i våre analyseprogrammer for å lære å kjenne igjen ulike mønstre i snakking, for eksempel for å kunne skille mellom snakking hos de som er energiske og de som er trøtte.

For å få gode analyser er vi avhengig av å ha mange eksempler med ulike typer stemmer og ord. Med mange eksempler vil dataprogrammene bli bedre på å kjenne igjen mønstre i hvordan vi snakker, og vi kan bli bedre på å oppdage når noen har det vanskelig og trenger hjelp. 

Oppdage forandringer i humøret

En fordel er at slike programmer kan trenes til å kjenne igjen mønsteret til hver enkelt person, ikke bare hvordan befolkningen snakker helt generelt. Slik kan målingene våre bli bedre tilpasset den enkelte, og bli bedre på å oppdage forandringer som oppstår fra dag til dag.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvor godt man husker, og hvor godt man klarer å holde oppmerksomheten rettet mot oppgaver. Dette er noe som kalles kognitive funksjoner, og vi ønsker å kartlegge disse for å forstå bedre hvordan språkuttrykk oppstår. Derfor har vi har mange «tester» i appen vår, fordi de kan hjelpe oss til å forstå grunnlaget for språkuttrykket hos den enkelte.

Humørutvikling over tid

Vi mener at våre funn vil bidra til å skape et tydeligere bilde av hvordan folk har det fra dag til dag. Det kan være vanskelig å gi et godt svar hvis man skal fortelle hvordan man har hatt det den siste tiden. Humøret vårt går opp og ned. Noen dager er bedre enn andre, så det kan det være vanskelig å huske de gode opplevelsene man hadde for noen dager siden, hvis dagen i dag er tung og vanskelig. På samme måte som man kan bruke en dagbok eller en kalender for å få oversikt over hva som har skjedd i livet, kan man bruke et hjelpemiddel som en mobilapp til å registrere hvordan man har det.

For den enkelte kan det være hjelp i se om det er et mønster over tid i hvordan man føler seg, for eksempel om det er spesielle hendelser eller situasjoner som gjør at man føler seg dårlig. I tilfeller med psykisk sykdom kan det i perioder være nyttig å følge med hvordan symptomer utvikler seg, slik at man kan oppdage hvis det blir en alvorlig forverring.

Vi vil gjerne understreke:

– Vi mener ikke at tekniske hjelpemidler skal erstatte menneskelig kontakt når vi skal hjelpe de som har problemer med psykisk helse. Mennesker kan sette seg inn i omstendighetene i en persons liv og vise omsorg og empati, det skal ikke vårt verktøy erstatte.

– Man trenger ikke til enhver tid å drive med måling og registrering av hvordan man har det. Livet skal gå sin gang uten at det nødvendigvis trengs å måles og veies. Vårt verktøy skal være for tilfeller hvor man trenger ekstra god beskrivelse av hva som skjer, slik at man kan forså en sykdom bedre.

På samme måte som man ellers i helsevesenet tidvis velger å følge ekstra nøye med på blodtrykk eller kroppstemperatur, kan det være tilfeller hvor det er nyttig med systematisk registrering av mental tilstand.