Kultursensitivt praksis

Bilde: Augustin Rebetez, kunstner.

Av: Else Målfrid Boine, UiT Norges arktiske universitet, Institutt for barnevern og sosialt arbeid

I en dybdeundersøkelse om samiske fedres overføring av verdier til egne sønner kommer det fram at enkelte verdier er spesielt viktige i oppdragelsen (Boine 2005). Disse omtales som målsettinger og idealer for oppdragelse, de faktiske gjerningene er ikke undersøkt (Boine 2005, Boine og Saus 2012). Verdiene er birget (berges, å klare seg økonomisk og sosialt), birgehallat (å klare seg i samhandling med andre) og gulahallat (evnen til å forstå og lytte til andre).

En sentral metode for å oppnå disse kompetansene er å kommunisere bálddalagaid (side–ved–side) gjennom samhandling og felles virksomheter (Boine 2005). Fedre og sønner gjennomfører side-ved-side samtaler på ulike fritidsaktiviteter og gjøremål. Når de ser på TV sammen tematiseres aktuelle temaer som kan fungere veiledende overfor barnet. På bilturer har de bálddalagaid samtaler både om dagligdagse og vanskelige temaer.

Kommunikasjon og virksomheter side-ved- side skjer også når de er i lag på fiske, fangst, vedhogst og bærsanking eller i pausene ved bålet (Boine 2005, Boine 2010). Bálddalagaid (side-ved-side) virksomhetene er forskjellige utføres på forskjellige måter i ulike settinger og familiekulturer.  


Hensikten med handlingskompetansene er:  

Birget (klare seg, greie seg, berge seg):

  • Barn skal bli mest mulig selvstendige og autonome utfra alder og modenhet; de skal lære å mestre utfordringer på en selvstendig måte, ved å teste ut egne grenser og reflektere over konsekvensene. Oppmerksomhet mot egenstyrke og å berge seg i de situasjonene man er i er sentralt, men vurderes i forhold til modenhet og alder.

Birgehallat   (klare seg, bli enig med noen, prøve å klare seg)

Gulahallat (forstå hverandre, høre/lytte til hverandre, snakke sammen):

  • Barnet skal klare seg selv, samtidig som det skal ta hensyn til andre gjennom felles virksomheter.
  • Samspillet og samtalen i de ulike virksomhetene forventes å være likeverdig for å styrke det relasjonelle. I denne settingen foregår også presentasjon av seg selv, hva en står for og hvilke handlingskompetanser en har.  
  • Gulahallat – for å forstå hverandre er det viktig å vise tålmodighet og at barnets integritet opprettholdes. Samtaleformen kan ta tid og det må tas hensyn til barnets grenser.   


Bálddalagaid (side-ved-side)

Samtalen er en velegnet måte å vise respekt for barnets urørlighetssone, og gjør barnet tryggere i samhandlingssituasjonen. Foreldrene er forbilder, har samtaler og refleksjoner sammen med barnet. Slik opparbeides barnets ansvarlighet, som er en del av birget. Sammen med birgehallat og gulahallat virksomhetene har barnet en form for rammer det innretter og former seg etter. Disse omgivelsene har en grunnleggende funksjon for barnet for å etablere selvstendighet, ansvar og egne grenser på en indirekte måte. For utenforstående kan denne formen for oppdragelse være lite synlig, spesielt fordi læringen ikke foregår med direkte anvisninger, anbefalinger og grensesetting.

For å få innsikt i barnets situasjon, forutsetter at fagpersonen har kompetanse om kulturen i den gjeldende konteksten barnet tilhører, utover familiens kulturelle og personlige ståsted. Fagpersonen tilrettelegger for at barnet og foreldrene er trygge i samtalesituasjonen, for eksempel gjennom side-ved-side samtaler på kontoret. Foreldrenes formål med barneoppdragelsen tematiseres. Refleksjoner over hva birget – å klare seg - betyr for foreldrene, og hva de gjør for å oppnå det. Kunnskap om gulahallat og birgehallat kan fagpersonen observere gjennom kommunikasjon, refleksjon og samhandling med barn og familier. Slik får fagpersonen innsikt hvordan ulike former for samtaler og grensesetting skjer for denne familien. Kulturell kompetanse gir fagpersonen et utgangspunkt for å vurdere omsorgssituasjonen og å reflektere sammen med familien på en likeverdig måte. Det gir grunnlag for å veilede foreldrene til å styrke omsorgsfunksjonene og vurdere tilpassede tiltak for barnet.

 

Litteratur

Boine, E M (2010): Kulturorientert praksis, en veileder. Universitetet i Tromsø, Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge.

Boine, E M (2005): Fra far til sønn, - kjønnsperspektiv og sosial kompetanse i samisk sammenheng. Hovedoppgave i sosialt arbeid, sosialt arbeid og institutt for helsevitenskap, NTNU, Trondheim.

Boine E M & Saus, M (2012): Saamelaisten isien kasvastusstregioita. Lauriala, A (toim./red.) Koulu ja pohjoisen pojat. Rovaniemi: Lapin yliopistokustannus. Artikkelen er oversatt på norsk, tittel: Samiske fedres oppdragelsesstrategier.

 



Ansvarlig for siden: Mariann Schjølberg Karlsen
Sist oppdatert: 31.08.2015 09:52