Grensens estetikk

Grensene mellom forskjellige land er i stadig forandring og påvirker våre liv på mange måter. Hvordan er estetikken med på å skape de kulturelle verdiene som grenser står for? Gjør grenser at vi føler oss mer sikre, er de til hinder for oss? Virker de meningsløse, naturlige, smertefulle, komiske? Hva har våre opplevelser knyttet til grenser å si for demokrati, rettigheter, naboskap, utvikling, miljø? Hvordan tillegges grenser forskjellige kulturelle og politiske verdier? Kan grenser være stygge, kan de gjøres vakre? Hva skjer når grenser formidles gjennom kunst, litteratur, film, byrom? 

Prosjektet Border Aesthetics har samlet en tverrvitenskaplig gruppe med lokale og internasjonale forskere i et forsøk på å besvare disse spørsmålene. Prosjektets formål har vært å undersøke estetikkens rolle i grenseprosesser og hvordan det estetiske er med på å skape de kulturelle verdier som grenser står for. 

Flere av prosjektets case-studierer fra Barentsregionen, mens andre tar for seg grenser andre steder i verden, særlig i Middelhavsregionen. Prosjektdeltakerne har bl.a. sett på bruk av estetiske kategorier i norske og engelske romaner om grensene mellom Norge-Russland og Norge-Sverige, terskler i filmene til Knut Erik Jenssen, symbolske monumenter og byrom i Kirkenes og på Kola, identitetsdannelse i Tornedalsk litteratur på den svensk-finske grensen, skrift og kropp i historiske fangenskapsfortellinger fra Barbareskkysten, venting foran grensen i Kafkas tekster, filmer om middelhavsmigrasjon, deltakende videoer av innvandrere til Italia, og rudimentær språk i filmer om innvandrere i London. 

Vi kunnet identifisere 6 viktige nøkkelord som ligger bak grensens estetiske liv i dag: Økologi, Forestillinger, Suverenitet, Venting, Palimpsest og Synliggjøring. Hovedkonklusjonen av case-studiene har vært at estetikk, kunst og litteratur, spiller en stor rolle i måten vi forhandler om grenser på og hvordan vi utvikler nye begreper om grenser. Ofte fortoner dette seg svært konkret, som når forsøk på å mykne opp grenser, som grensen mellom Norge og Russland, skjer gjennom kulturelle uttrykk. Andre ganger er estetikkens rolle mer subtil, som når den danner grunnlag for våre inngrodde holdninger til grenser. Kulturproduksjon skaper nye rammeverk for vårt forhold til grenser, uansett om vi bor nær grenser eller langt fra dem.

For flere detaljer på norsk se

• Forskningsrådets presentasjon (fra Kulturformidling 2008–2012 Prosjektoversikt)
• prosjektbrosjyre
• nyhetsoppslag fra uit.no: "Status frå grenseforskninga"
• KULVER-programmet