Gammel og skrøpelig? Aleneboende eldres erfaringer med hverdagsliv og helsehjelp, og helsepersonells forståelser av skrøpelighet

I Norge er antall sykehjemsplasser redusert. Det er også en offentlig målsetting at vi skal bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig har en tilvekst av årsverk i kommunal hjemmetjeneste gått til yngre brukere. Med en mindre fordeling av de totale helse- og omsorgsressursene til de eldste, kan faren for helsesvikt, inaktivitet og ensomhet blant aleneboende eldre personer være økende.

Et begrep med økende popularitet i medisinsk- og helsefaglig forskning og i faglitteratur, er begrepet «skrøpelighet» («frailty»). I faglitteraturen er det (stort sett) enighet om at skrøpelighet ikke er det samme som sykdom,  at utbredelsen av skrøpelighet øker med stigende alder, og at personer med skrøpelighet har redusert reservekapasitet. Personer som lever med skrøpelighet har dermed økt risiko for sykdomsutvikling, for eksempel etter et fall. Etter hvert som befolkningen eldes, og flere av oss også blir gamle i egne hjem, vil også flere eldre personer leve lengre hjemme med «skrøpelighet».

Klinisk blir grad av «fysisk skrøpelighet» benyttet som mål på en persons biologisk alder i forbindelse med risikovurderinger i forkant av operative inngrep. Begrepet «skrøpelig» blir imidlertid også brukt av helsepersonell i kommunehelsetjenesten, spesialister innenfor eldreomsorg, annet helsepersonell, og offentlige myndigheter. Begrepet fremkommer også i politiske diskusjoner, og i hverdagsspråket.  Begrepet brukes altså i flere settinger, med et ulikt innhold.

Noe av det vi ønsker å undersøke i dette forskningsprosjektet, er hvordan hjemmetjenestepersonell bruker begrepet skrøpelig. Videre ønsker vi å undersøke hvordan aleneboende eldre, som helsepersonell anser «lever med skrøpelighet», erfarer sitt hverdagsliv og sin situasjon over et tidsrom. Hovedmålet med prosjektet er økt kunnskap om aleneboende eldre personer, som lever med skrøpelighet, sin livssituasjon over et tidsrom på åtte måneder.

Prosjektet skal avsluttes høsten 2022.

 

Stipendiat: Kristin S. Voie

Hovedveileder: Kjersti Sunde Mæhre

Biveiledere: Margrethe Kristiansen og Toril Agnete Larsen


Ansvarlig for prosjektet: Kristin Synnøve Voie