Hvordan påvirker sosiokulturelle og materielle faktorer helse, sykdom og overlevelse i Finnmark.

Folkehelsearbeidet i vårt land har som mål å redusere helseulikhetene i befolkningen. Undersøkelser viser at befolkningen i Finnmark ligger dårligere an enn gjennomsnittet på flere målbare helseindikatorer. I prosjektet forsøker vi å finne ut hva dette kan skyldes og hva som kan gjøres for å endre på denne situasjonen.

Prosjektet studerer helse både som en målbar tilstand og helse som en subjektiv opplevelse. Både kvalitative og kvantitative metoder benyttes. Den kvantitative studien kobler surveydata om sosioøkonomiske, kulturelle, og etniske forhold, samt objektive og subjektive mål for helse for befolkningen i Finnmark (helseundersøkelsen Finnmark III 1987/88), med registerdata fra Dødsårsaksregisteret. Den kvalitative studien studerer hvordan folk i ulike samfunn i Finnmark oppfatter forutsetninger for sin egen helse og eventuelle helseproblemer. Det benyttes dybdeintervju med menn og kvinner i aldersgruppen 30-40 år og 60-70 år, i tre ulike typer lokalsamfunn i Finnmark (kystsamfunn, samisk innlandssamfunn og urbant samfunn), i tillegg til intervju med nøkkelpersonell i disse samfunnene. Studien legger vekt på hvordan folk fra ulike lokalsamfunn beskriver sitt hverdagsliv, egen helse og levekår. Prosjektet vil bidra til å utvide kunnskapsbasen for folkehelsearbeidet i Finnmark. Ved å kombinere kvalitative og kvantitative undersøkelser vil prosjektet gi bedre kunnskap om helse, helseoppfatninger og deres implikasjoner for overlevelse i Finnmark. 

Prosjektet er støttet av NFR (RFF Nord) fra 2018 til 2021. Det er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet og Nord universitetet. Prosjektgruppa består av førsteamanuensis Jorid Anderssen, UiT, professor Nils Henriksen, UiT, professor Trude Gjernes og professor Per Måseide, Nord Universitetet, samt professor Knut Fylkesnes. Jorid Anderssen, UiT, er prosjektleder.


Ansvarlig for prosjektet: Jorid S Anderssen