Akademisk danning i forskningsveiledning

Formålet med forskningsprosjektet er for det første å utvikle ny kunnskap om hvordan forskningsveiledning foregår med tanke på utvikling av akademisk danning hos studenter via henholdsvis nærgående beskrivelser og kartlegging av veilederes tenkning og praksis, i skriftlige tilbakemeldinger, på nett og i fysiske møter. For det andre skal prosjektet bidra til diskusjon av hva som er god praksis, og diskusjon av ulike strategier for videre utvikling av forskningsveilederes kompetanse.

 

1. Hva er akademisk danning?

Første del av prosjektet utvikler en pedagogisk-filosofisk teori om akademisk danning på skandinavisk grunn, der både Humboldtske og mer eksistensielt orienterte perspektiver på akademisk danning spiller en rolle, mens de tyske filosofene Immanuel Kant (1724 – 1804) og Hans Georg Gadamer (1900 – 2002) er hovedkildene. Her blir akademisk danning utviklet som et dobbeltsporet begrep: det dreier seg både om en kritisk, frigjørende og samfunnsmessig refleksjon så vel som en etisk, eksistensiell og værensorientert refleksjon. Det vil si at akademisk danning forstås som et begrep som favner både autonomi og autentisitet.

2. Veiledning med akademisk danning i sikte?

Andre del av prosjektet tar for seg veiledningspraksis. Overordnede spørsmål i prosjektet er: Hvordan tenker veiledere om danning av studenter på høyere grads nivå? Hvordan handler de? Hvilken betydning har forskningsveilederes didaktiske kompetanse for studentenes danning? Fokuset ligger på veilederes didaktiske utfordringer med hensyn til utvikling av studentenes akademiske danning på mastergrad- og ph.d.-nivå. Her er det også et mål å bidra til en debatt: Hvordan kan man som veileder best støtte studentenes prosess mot å bli selvstendige og stødige fagutøvere – hvordan veilede med studentens autonomi og autentisitet i sikte?

3. Veiledningens ulike medier

Tredje del av prosjektet tar for seg veiledning på mastergradsnivå via epost, nettmøter og i fysiske møter. Med utgangspunkt i ulike modeller for veiledning og den utviklede teorien om akademisk danning stilles spørsmålet: Hvilke forskjeller gjør seg gjeldende med hensyn til utvikling av akademisk danning (autonomi og autentisitet) hos studenter dersom veiledningen foregår via rent skriftlig tilbakemelding, versus i nettmøte, versus i fysisk møte? Noen underordnede spørsmål: Hvordan brukes nettmøter i veiledning på mastergradsnivå ved UiT? Virtuell sosial tilstedeværelse: hvilken forskjell gjør det? Kan en finne en lærings- og/eller danningsmessig merverdi ved bruk av nettmøter kontra bruk av kun skriftlige tilbakemeldinger? Hvilke forskjeller kan man oppleve mellom veiledning som foregår i fysiske møter kontra veiledning som foregår i nettmøter? Er det forskjeller mellom fagene?

 

Forskningsdesign

Prosjektets empiriske deler er basert på observasjon, kvalitative og kvantitative intervjuer.


Ansvarlig for prosjektet: Mariann Solberg

Samarbeid:

Professor Helle Mathiassen ved Københavns universitet

 

Tilknyttet forskningsgruppe:

Pedagogisk filosofi

 

Skip to main content