Arven etter Nansen

De ytre rammene for det levende Barentshavet settes av samspillet mellom naturlig og menneskelig påvirkning. Vår forståelse av disse påvirkningene er grunnlaget for forvaltning av disse områdene. Porten til høy-Arktis er i ferd med å åpnes; isfrie områder og perioder øker i omfang. Arktis og naturressursene der blir stadig mer tilgjengelige.

Ved porten står aktører med motiver som spenner fra geopolitikk til verneinteresser til næringer som forskning, fiskeri, skipsfart, olje og gass og turisme. Norge har ansvar for store områder i nord. Det har vært fokus på isfrie og fiskerike områder i det sørvestlige og sentrale Barentshavet. Nå rettes blikket nordover. Norge møter framtiden med nytt isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon som kan operere i de nordlige områdene av Barentshavet og i Polhavet. 

Nansen synliggjorde Norge gjennom å gå opp nye spor, utnytte kompetanse gjennom målrettet samarbeid, og gjennom innsats for både grunnleggende vitenskap og arbeid for menneskenes levekår. Nansens ånd er inspirasjonen for dette arbeidet.

Med kompetanse og nysgjerrighet som grunnlag – og med Nansen som inspirasjon – fremmer et arktisk landslag med dette en forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet under mottoet 

Arven etter Nansen – grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning 

Det finnes en rekke nasjonale og internasjonale strategidokumenter for Arktis, herunder Nordområdemeldingen (2006, 2011), Klima21 (2011), HAV21 (2012), Marint Kunnskapsløft (2013), US National Strategy for the Arctic (2013), Arctic Risk Report (2012), Norsk Polarforskning (2013) og EUs Arctic ECRA samarbeidsprogram (2013). Disse framhever utfordringene som ligger i

  1. at kunnskapsgrunnlaget for å forvalte disse områdene er begrenset,
  2. at endringene skjer raskt og på mange felt,
  3. at årsaker til og konsekvenser av endringene ofte er del av større regionale og globale vekselvirkninger, og
  4. at det mangler gode rutiner for å operere sikkert. 

Norge har forskningsmiljø med arktisk og marin kompetanse i internasjonal toppklasse. Miljøene framstår i liten grad med sin samlede styrke (Bio- og Geofagevalueringen 2012). Et arktisk landslag lanserer nå et felles initiativ: Åtte statlige institusjoner med sterk faglig arktisk kompetanse, marint forvaltnings- og varslingsansvar og grunnforsknings- og utdanningsansvar går sammen om Arven etter Nansen. Landslaget har tverrfaglig, komplementær forskningskompetanse som er unik for å forstå hva som skjer i Arktis som følge av naturlig og menneskelig påvirkning. Det har ressurser i form av skip, observasjoner og tidsserier, modeller, fagkunnskap og erfaring. Det nye isgående forskningsfartøyet vil også gjøre oss i stand til å utforske de arktiske områdene om vinteren

Dette nasjonale fellesløftet gir en nødvendig kunnskapsplattform i forkant av økt næringsvirksomhet i det nordlige Barentshavet og Polhavet. Initiativet vil også være et norsk bidrag til internasjonale forskning i nord og en mer helhetlig pan-arktisk forståelse. 

Økt temperatur og lengre isfrie perioder har åpnet for at fiskebestander kan utbres nordover i Barentshavet mot Polhavet. Arter som makrell, snøkrabbe og blåskjell kan da etablere seg i Barentshavet og ved Svalbard. Vi kan oppleve isfritt Polhav om sommeren – og vinteren, endret ressurstilgang og endrede marine økosystemer, samt ekspanderende industriell utvikling og økt skipsfart. Vi vet ikke nok om hvordan organismene i økosystemet responderer, samlet og hver for seg, på redusert isdekke, økende temperatur, surere hav, lengre vekstsesong og nye arter. Det har de siste årene vært store forbedringer i observasjonsmetodikk og numerisk modellering. Et nytt isgående forskningsfartøy er under bygging. Tiden er inne for å bevege den norske forskningsfronten samlet mot Arktis. 

Forskningsbehovene knyttet til endringer i økosystemer og økt menneskelig tilstedeværelse i Arktis er så omfattende, tverrfaglige, og logistikk-intensive at de sprenger rammene for hva enkeltinstitusjoner eller -fagmiljø kan utrette.

Målet for Arven etter Nansen er således at det norske polarforskningsmiljøet sammen skaper en mer helhetlig forståelse av et arktisk øko- og klimasystem i endring. 

Arven etter Nansen skal derved – gjennom grunnforskning – sikre

  • at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis
  • økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene
  • nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere 

I Forskningsplanen, utarbeidet med støtte fra Kunnskapsdepartementet, er det norske kunnskapsmiljøets forslag til å virkeliggjøre Arven etter Nansen i møte med et Barentshav i endring. 

Foto: Rudi Caeyers


Ansvarlig for prosjektet: Marit Reigstad

Nyheter

The Economist: The Arctic Ocean. Awakening

Former Arven etter Nansen

Skal lede forskningsprosjekt til 800 millioner

«Kronprins Haakon» sjøsatt

– Vi kan svært lite om Polhavet

Et stort løft for arktisk forskning

Størst på polarforskning


Hendelser


Deltakere

Vi går sammen om å utvikle et sterkere samarbeid og et bedre kunnskapsgrunnlag i et område hvor mange forventer økt aktivitet.

Prosjektet er finansiert av med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Mer om deltakerne og mandatet til Arven etter Nansen.


Skip to main content