Barn som pårørende

Å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker er en kjent risikofaktor for utvikling av psykiske vansker i barndom og ungdom.

Over en tredjedel av barn som har psykisk syke foreldre eller foreldre som er rusmisbrukere utvikler alvorlige og langvarige problemer selv. Tidlig i livet er disse barna også i risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk, depresjon, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og nederlag i skolesammenheng. I tråd med disse forutsetningene skal helsepersonell i psykisk helsevern for voksne  ved UNN iverksette nye rutiner og tiltak for barn som pårørende. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), brukerorganisasjonen Voksne for barn (VFB) og UNN vil samarbeide om implementering av nye rutiner og tiltak, samt evaluering av praksisendringer i voksenpsykiatrien for pasienter med barn som pårørende i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN.

Bakgrunn

Til tross for at risikofaktorene er kjent når det gjelder barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre, er fagfeltet og norske myndigheter enige om at man ikke har lykkes i å etablere en endring i praksisfeltet slik at barna får hensiktsmessig hjelp. Prosjekt Barn som pårørende springer ut av denne erkjennelsen, og er en innsats for å legge til rette for bedre oppfølging som er i tråd med lovendringene.

FAKTA

I henhold til endringer i lovverket; Helsepersonelloven (§33 og § 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a), forventes det at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende. Se Rundskriv IS-5/2010 utgitt av Helsedirektoratet for utfyllende informasjon om lovendringene. 

Overordnet mål
Det overordnede målet med prosjektet er å legge til rette for praksisendringer i psykisk helsevern for voksne gjennom å implementere nye rutiner i form av et kartleggingsverktøy for å registrere pasienter som har barn, samt implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen. Gjennom tiltaket Barneperspektivsamtalen kan man tilby pasienter som er foreldre og deres barn støtte og hjelp, noe barn som pårørende etter lovendringene har formelt krav på.

Nye rutiner
I prosjektet vil implementering av nye rutiner og tiltak være i fokus, og vi evaluerer om praksis endres i tråd med det nye lovverkets forutsetninger. Gjennom å innføre en spesifikk kartleggingsprosedyre og et forebyggende tiltak ønsker vi å undersøke hvilke faktorer som fremmer og/eller hemmer praksisendringer i psykisk helsevern for voksne. I tillegg til Helsedirektoratets foreslåtte kartleggingsskjema vil RKBU Nord i dette fagutviklings- og forskningsprosjektet implementere tiltaket Barneperspektivsamtalen.

Hva innebærer prosjektet
Prosjektet innebærer et tett samarbeid mellom RKBU Nord, VFB og avdelinger/poster ved allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN. I punktene nedenfor står de sentrale bidrag fra hver av samarbeidspartene, slik de også framkommer i samarbeidskontrakten:

RKBU Nord har ansvar for evalueringen av praksis i avdelingene. Dette innbefatter utsendelse og oppfølging av spørreskjema om vanlig praksis og eventuelle praksisendringer i avdelingen når det gjelder barn som pårørende.

Avdelingene tar i bruk et kartleggingsskjema utviklet for prosjektet og ansatte benytter dette for alle pasienter som har mindreårige barn. Avdelingene skal tilrettelegge for at RKBU Nord får tilgang til pseudonymiserte data fra kartleggingsskjemaet. RKBU Nord har ansvar for å evaluere implementering, bruk av og innholdet i kartleggingsskjemaet.

RKBU Nord skal legge til rette for at det blir gitt opplæring, veiledning og støtte til de som skal tilby Barneperspektivsamtalen. Opplæringen gis i et samarbeid mellom RKBU Nord og brukerorganisasjonen Voksne for Barn.


Prosjekttittel:
Barn som pårørende: "Barneperspektivsamtalen"
Prosjektleder: Charlotte Reedtz (RKBU Nord)
Prosjektgruppe: Charlotte Reedtz (RKBU Nord), Camilla Lauritzen (RKBU Nord) og Karin van Doesum (RKBU Nord), Monica Martinussen (RKBU Nord)
Tidsplan: 2009 →
Samarbeidspartner: Voksne for barn, Universitetssykehuset Nord-Norge
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet


Ansvarlig for prosjektet: Charlotte Reedtz

Nyheter om temaet:

NRK Puls

Vi kan ikke hjelpe usynlige barn

Barn av psykisk syke blir ikke ivaretatt 

Publiserte artikler om temaet:

  • Lauritzen, Camilla; Reedtz, Charlotte. Knowledge transfer in the field of parental mental illness: objectives, effective strategies, indicators of success, and sustainability. International Journal of Mental Health Systems 2015; Volum 9 (1). ISSN 1752-4458.s doi: 10.1186/1752-4458-9-6.

  • Reedtz, Charlotte; Mørch, Lisbeth; Lauritzen, Camilla. Registreres psykiatriske pasienters barn i elektronisk pasientjournal?. (fulltekst) Nordisk sygeplejeforskning 2015. ISSN 1892-2678.s 36 - 45.

  • Reedtz, Charlotte; Lauritzen, Camilla. Å se og ivareta barn av psykisk syke foreldre. Fagbokforlaget 2015 ISBN 978-82-450-1651-2.s 229 - 239.

  • Reedtz, Charlotte; Lauritzen, Camilla. Barn med psykisk syke foreldre: Behov for nye rutiner og bedre implemen­terings­strategier. (fulltekst) Scandinavian Psychologist 2015. ISSN 1894-5570.

  • Lauritzen, Camilla; Reedtz, charlotte; van Doesum, Karin; Martinussen, Monica. Factors that may Facilitate or Hinder a Family-focus in the Treatment of Parents With a Mental Illness. Journal of Child and Family Studies 2014. ISSN 1062-1024.s doi: 10.1007/s10826-013-9895-y.

  • Lauritzen, Camilla; Reedtz, Charlotte; van Doesum, Karin; Martinussen, Monica. Implementing new routines in adult mental health care to identify and support children of mentally ill parents. BMC Health Services Research 2014; Volum 14. ISSN 1472-6963.s doi: 10.1186/1472-6963-14-58.

  • Lauritzen, Camilla; Reedtz, Charlotte. Translating knowledge about parental mental illness to the field of practice. Journal of General Practice 2014; Volum 2 (5). ISSN 2329-9126.s doi: 10.4172/2329-9126.1000176.

Skip to main content