Ryggbrudd

På verdensbasis utgjør osteoporotiske brudd et betydelig helseproblem både med hensyn til dødelighet og sykelighet. Uten kjent årsak, har Norge og de andre Skandinaviske landene verdens høyeste bruddforekomst. De vanligste osteoporotiske brudd er underarms-, rygg- og lårhalsbruddene. Diagnostisering av osteoporotiske ryggbrudd har til nå vært basert på vanlig røntgenundersøkelser. På grunn av ståledosering, tidsbruk og kostnader, har det vært umulig å gjøre befolkningsbaserte undersøkelser med tradisjonell teknologi. Derfor har vi også betydelig mindre kunnskaper om disse bruddene sammenlignet med andre typer brudd. I denne første Norske populasjonsbaserte studien studerer vi aldersmessig forekomst av osteoporotiske ryggbrudd hos kvinner og menn. Vi undersøker om kvinner og menn med osteoporotiske ryggbrudd har mere ryggsmerter, større immobilitet, redusert lungefunksjon og livskvalitet sammenlignet med jevnaldrende uten ryggbrudd. Datagrunnlaget hentes fra den sjette Tromsøundersøkelsen hvor det er gjort antropomorfiske målinger av ryggsøylen fra fjerde thorakal til 5 lumbalvirvel med DXA densitometri på et tilfeldig utvalg av 3700 personer over 50 år. Studien utgjør et treårig doktorgradsarbeid for Cand. San. Svanhild Waterloo i samarbeid med ISM og Tromsøundersøkelsen, samt  NOREPOS (NORske EPidemiologiske OsteoporoseStudier).


Ansvarlig for prosjektet: Nina Emaus