Oppmerksomt nærvær

Prosjektleder dr. med. Tordis Sørensen Høifødt

Phd kandidat Birgit Eliassen

Prosjektet er finansiert av Helse Nord

I denne studien undersøker vi om det å trene oppmerksomt nærvær (mindfulness) kan redusere opplevd stress og øke kommunikasjonsferdighetene hos helsepersonell.

Kvalitet på helsetjenester knyttes vanligvis til ulike systemfaktorer, som tilgjengelighet av tjenestene, utstyr, og bruk av behandlingsmetoder man vet virker. Men kvaliteten avhenger og av personlige egenskaper og ferdigheter hos de mennesker som betjener systemene. En stor del av klagene på helsepersonell kan tilskrives manglende kommunikasjon og samhandling. Oppmerksomhet og tilstedeværelse er viktige stikkord i denne sammenheng. Det er ferdigheter som kan oppøves, men som også påvirkes av stress. Mye tyder på at stress i helsevesenet, som i samfunnet for øvrig, er økende og at de som arbeider her kan risikere å utvikle kronisk stress og utbrenthet. Selv om stress på arbeidsplassen ikke bare er et personlig ansvar, vil personlige egenskaper og ferdigheter fort kunne avgjøre om stresset blir kronisk og fører til utbrenthet for den enkelte.

I studien har personalet på en sykehuspost gjennomført et 8-ukers gruppebasert kurs i trening av oppmerksomt nærvær(forskningsgruppe), mens personalet på en annen post (kontrollgruppe) fikk tilbud om opplæring i affektbevissthet. Undervisningen hadde samme omfang for begge gruppene, i tillegg var forskningsgruppen forventet å praktisere oppmerksomhetsøvelser hjemme mellom de ukentlige gruppesamlingene.

Personalet i begge gruppene har fylt ut spørreskjema om helse, stress, arbeidsmiljø, behandlingsmiljø, oppmerksomhet og livskvalitet på til sammen seks ulike tidspunkt før og etter intervensjonen, siste gang 12 måneder etter gjennomført intervensjon. Sykefravær og antall skademeldinger ble registrert i tilslutning til fire av tidspunktene. Spørreskjema om behandlingsmiljø skulle også fylles ut av pasienter på alle tidspunkt. Dette har vi ikke lykkes med, og har bare pasientmål fra før intervensjonene. Kvalitative fokusgruppeintervju om deltagernes erfaringer med intervensjonene er gjort med begge gruppene.

Siste intervensjon ble avsluttet januar 2010, og siste skjemautfylling gjennomført medio januar 2011. Dataene fra spørreskjema analyseres statistisk ved bruk av ANOVA med repeterte målinger, for å se utviklingsforløpet i hver av gruppene samt eventuelle forskjeller mellom gruppene.

De to intervensjonene har visse fellestrekk men kan tenkes å virke inn på ulike områder av det som måles og gi kunnskap om hva som kan være nyttige metoder i utvikling av terapeutiske ferdigheter.


Ansvarlig for prosjektet: Tordis Sørensen Høifødt