Betydningen av depresjon og unnvikende mestring hos kvinner og menn med koronar hjertesykdom - kartlegging og intervensjon

Det er en økende oppmerksomhet både i klinikk og forskning på omfang og betydning av psykologiske forhold ved hjerte/karsykdom. Angst og depresjon er hyppig forekommende, men er også sterke prediktorer for forverret sykdomsutvikling, dårlig prognose og økt risiko for tilbakefall. The American College of Cardiology anbefaler derfor at screening og behandling av depresjon implementeres i behandlingen av hjerte/karpasienter.

Kombinasjonen av negativ affekt og en sosialt unnvikende tendens (distressed personality, eller Type D personlighet) er funnet å være særlig negativ, og assosiert med økt sykdoms- og dødelighetsrisiko, redusert livskvalitet, redusert behandlingseffekt og fysiologiske prediktorer for mortalitet hos hjertepasienter. Behandlingsmessig synes det også å være særlige utfordringer i forhold til informasjonsformidling og ivaretakelse av deprimerte og passive eller unnvikende pasienter.

Intervensjoner som vektlegger informasjonsformidling og opplæring i mestringsstrategier, er tilpasset den enkelte pasients mestringstil og stimulerer aktiv deltakelse hos pasienten har vist positive effekter på resultatmål som smerteopplevelse, postoperativ mobilisering, psykisk stress, angst, depresjon og liggetid. En slik pasient-sentrert tilnærming kjennetegnes ved et fokus på pasientens personlige opplevelser av sykdom og behandling, pasientens egne preferanser for informasjon og deltakelse, etablering av felles mål for behandling, ivaretakelse av behandler-pasient relasjonen (terapeutisk allianse) og behandlers forståelse av personlige/subjektive reaksjoner og erfaringer og deres betydning i kommunikasjonen med pasienten. I en randomisert kontrollert studie av en pasientsentrert intervensjon utført av sykepleiere ved Hjerteklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge viste metoden seg å ha signifikante effekter på depresjon og opplevd helse hos pasientene inntil to år etter utskrivelse.

Det skal gjennomføres to studier:

En studie av kommunikasjonen mellom pleier og pasient i utskrivningssamtalen ved Hjerteklinikken, UNN.

En case-control studie av personer med og uten høy grad av negativ affekt (depresjon) og unnvikende mestringsstil. Utvalget hentes fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø VI)

I den ene studien vil vi undersøke kommunikasjonen mellom pleier og pasient, med fokus på sentrale kjennetegn ved pasientsentrert tilnærming. Vi vil benytte validerte metoder for systematisk observasjon og koding av pasientens direkte uttrykk for (concerns) eller hentydninger (cues) til bekymringer eller negative følelser, og behandlers stimulering til og respons på dette. Metoden er utviklet i et europeisk nettverk for klinisk kommunikasjon (The Verona Coding Definitions of Emotional Sequences: VR-Codes, Zimmermann et al, 2010). Resultatene vil sammenholdes med egenrapportering fra pleier og pasient basert på en tilpasset versjon av Patient Perception of Patient-Centeredness Questionnaire utviklet av Stewart et al (2004).

Den andre studien er en en delstudie i Tromsøundersøkelsen (Tromsø VI).

Det legges opp til en Case Control studie der to grupper, en med og en uten gjennomgått hjerteinfarkt, matches med hensyn til kjønn, alder og utdanning. Oppfølgning av de samme pasientgrupper etter to år.

Dette gir muligheten for å undersøke sammenhenger mellom negativ affekt og unnvikende mestringsstil og andre kjente risikofaktorer og indikatorer for hjerte/karlidelser også i en frisk populasjon. Forståelse av endringer over tid i negativ affekt og unnvikende mestring og hvilke faktorer som eventuelt påvirker denne vil være nyttig for utformingen av fremtidige psykologiske intervensjoner ved behandling av hjerte/karlidelser. Det er særlig den unnvikende komponenten som antas å være påvirkbar, blant annet av sosiale forhold og stressende livshendelser.