EISCAT (European Incoherent SCATter)

EISCAT (European Incoherent SCATter)

EISCAT er en vitenskapelig organisasjon (internasjonal stiftelse) som driver radaranlegg for romforskning på fire stasjoner: Tromsø (Norge), Kiruna (Sverige), Sodankylä (Finland), og utenfor Longyearbyen på Svalbard.

EISCAT_3D

EISCAT_3D (E_3D) er en ny generasjon inkoherent spredningsradar planlagt for utforskning av vår øvre atmosfære og fysiske prosesser i nordlyssonen. Anlegget skal ha sender og mottaker i Skibotn, Troms, samt mottakere i Sverige og Finland. Oppstartsdato for prosjektet er 1. september 2017. 

Med E_3D vil man oppnå en dramatisk forbedring av rom- og tidsoppløsning som vil gjøre det mulig å bidra til en fysisk forståelse av samfunnsutfordringer assosiert med romvær og klima. Man vil videre kunne overvåke romsøppel og studere objekter som asteroider nær jorda.

Norges forskningsråd bidrar med 228 millioner kroner til E_3D. UiT Norges arktiske universitet har dannet et nasjonalt konsortium med et prosjektstyre under ledelse av professor Ingrid Mann og medlemmer fra UiB, UiO, NTNU og Andøya Space Center.

Planlegging og forberedelser til E_3D prosjektet ble støttet av EU med midler fra ESFRI`s såkalte veikart (roadmap). ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) har en streng evaluering av prosjekter som skal støttes for å sikre forskning av høy internasjonal standard.

Forholdet mellom UiT Norges arktiske universitet og EISCAT

Universitetet driver anleggene på Ramfjordmoen og Svalbard på oppdrag fra EISCAT  Dette betyr at EISCAT-aktiviteten er et prosjekt underlagt Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Personalet er følgelig også ansatt ved Fakultetet.

Anlegget på Ramfjordmoen er lokalisert på området til Ramfjordmoen forskningsstasjon som Universitetet leier i Ramfjorden utenfor Tromsø.

Universitetet er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet. Ferdsel i området er trygt.

Organisasjonen er basert på en internasjonal avtale mellom medlemslandene Finland, Japan, Kina, Norge, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Organisasjonen er registrert i Kiruna. Hovedkvarteret ligger også der. Avtalen ble sist fornyet fra 1.1.2007 og varer så lenge medlemslandene er enige om å fortsette samarbeidet. Norges forskningsråd har undertegnet avtalen på vegne av Norge.

Følg utbyggingsprosessen her: EISCAT_3D.

Styring og ledelse

EISCATs øverste styringsorgan er Rådet (Council) med representanter fra alle medlemlandene. UiT deltar aktivt i den internasjonale delen av EISCAT, med professor Ingrid Mann og prorektor for forskning og utvikling Kenneth Ruud som de norske medlemmer i EISCAT Council, førsteamanuenis Lisa Baddeley (UNIS) som medlem i Scientific Advisory Committee og Prosjektkoordinator Inger Solheim som medlem i Administration and Finance Committee.

Utstyrsoversikt

EISCAT har plassert følgende utstyr på Ramfjordmoen forskningsstasjon

  • UHF inkoherent spredningsradar,
  • VHF inkoherent spedningsradar
  • Ionosonde(Dynasonde), kortbølgeradar (1-16 MHz)
  • ”Heating”, kortbølge-sender, 2-8 MHz

Oversikt over alle instrumentene og en kort beskrvelse av hva de måler finnes her. Se også instrumentkartet.

Svalbardradarene

Svalbard er det lokalisert 2 høyfrekvente (500 MHz) antenneanlegg. Senderen kan velge hvilke antenne som skal brukes:

  • Styrbar antenne diameter på 32 m
  • Fast antenne diameter på 42 m

Kjøreplan

Bruk av anleggene planlegges nøye. Søknad om tid samt kjøreplan publiseres  på EISCATs lokale sider. Anlegget er åpent for alle forskere. Tiden foredles etter en nøkkel til forskere fra medlemsland og til andre. Det norske medlemmet i komiteen som fordeler tid er Dr. Lisa Baddely.


Hjem NT-fakultetet
 
EISCAT driver 4 forskningsstasjoner:
Kiruna (hovedkvarter)
Tromsø
Sodankylä

Longyearbyen
Kontaktinfo Norske stasjoner:
EISCAT Tromsø
Leder:
Michael Rietveld
Ramfjordmoen
9027 Ramfjordbotn
Norge


Ramfjordmoen forskningsstasjon

Veibeskrivelse fra Tromsø


EISCAT Svalbard
Leder:
Espen Helgesen (acting site leader)
PB 432
9170 Longyearbyen
Svalbard


Tlf: 776 25270

Presentasjon EISCAT (ved Cesar La Hoz, 2012)



Ansvarlig for siden: Løvhaug, Unni Pia
Sist oppdatert: 08.04.2022 12:40