Unik bauta og aktiv samisk samfunnsbygger

En sjeldent aktiv 81-åring. Med en utrolig produksjon av samisk historie og kultur i bokform og hefter. Det rikholdige arkivet hans med forskningsdata fra et langt liv både innenfor og utenfor akademia, er nå overlatt Samisk arkiv. 

Statsaforvalter og Ridder Hætta
FRA KONGEN: Odd Mathis Hætta ble slått til ridder av Sankt Olavs orden og Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker ledet seremonien. Foto: Magne Kveseth/UiT
Portrettbilde av Kveseth, Magne Christian Øvren
Kveseth, Magne Christian Øvren magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 30.11.21 12:00 Oppdatert: 01.12.21 08:35
Arktis Helse og velferd Idrett og friluftsliv Klima Kunst og kultur Naturvitenskap Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø Alta

Ikke rart Mari Boine, Stein R. Mathisen, Tove Bull og Marit Anne Hauan foreslo Sankt Olavs orden til pensjonert UiT-amanuensis Odd Mathis Hætta.

Statsforvalteren for Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker tildelte ham tidligere i høst ridderordenen et koronaår forsinket og tok for seg Hættas virke og begrunnelsen for at Hans Majestet Kongen slo ham til ridder. 

ridder hætta orden
TAKKNEMLIG: Odd Mathis Hætta var glad for tildelingen fra Hans Majestet Kongen. Foto: Magne Kveseth/UiT

Skylder ham stor takk

Dette er noe av det som står i begrunnelsen: 

«Odd Mathis Hætta er anerkjent blant alle sine studenter for sin innsats for og i den samiske lærerutdanninga. Mange av hans studenter er i dag viktige stemmer i Sápmi og om Sápmis utfordringer, som blant andre Mari Boine.

Hættas tidligere studenter sier selv at de skylder han stor takk for hans innsats for å bevisstgjøre, perspektivere og skape refleksjoner om urfolk og samiske temaer overfor unge samer og landet for øvrig.

Han som selv ikke kunne norsk ved skolestart, og som hevder han ingenting lærte før langt opp i skoleårene, har påvirket og drevet fram flere generasjoner studenter med sin rike kunnskap om samisk språk og kultur. Hans langvarige lærergjerning i barneskole og senere høyere utdanning er vesentlig.»

Uselvisk og enestående

Vik Aspaker gikk mer eller mindre kronologisk gjennom Hættas store produksjon av læremidler, bøker om samisk statistikk og historie- og kultur. Flere spør seg nok hvordan i all verden han har rukket å skrive alt han har publisert og i tillegg hatt de mange vervene i samfunnslivet som Vik Aspaker oppsummerte slik:

«Han har vært formann for Samisk utdanningsråd, leder for Samisk forfatterforening, leder for Samisk Arkiv, leder for Fondsstyret for samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond, medlem av en rekke offentlige utredningsutvalg, for Samisk kulturminneråd, for Kretssamevalget i Vest-Finnmark ved Sametingsvalgene i 1989, 1993 og 1997. Videre har han hatt en rekke tillitsverv, bl.a. hovedverneombud for Høgskolen i Finnmark i seks år fra 1994–2000.»

bokomslag hætta samisk kultur
BOKVERK: Tre fyldige bind er utgitt de siste årene om samisk historie og kultur. Foto: forlaget

– Odd Mathis Hættas frivillige innsats i oppbyggingen av en samisk offentlighet og et samisk organisasjonsliv må beskrives som uselvisk og enestående. Han anerkjennes i og utenfor Sápmi for sin direkthet, ekthet og for at han alltid har stått for sine meninger. Han har aldri latt seg friste til populære og populistiske holdninger, men alltid vært tro mot egne verdier og idealer. Det har gjort han til en tydelig stemme og det har tent mange viktige diskusjoner og debatter om og i Sápmi, sa Vik Aspaker i sin tale. 

Se jubileumsseminaret i opptak her

Den enorme forskningsproduksjonen

amauensis helge pedersen
ENORMT: Helge Chr. Pedersen mente Odd Mathis Hætta var en altmuligmann i akedemia. Foto: UiT

Førsteamanuensis ved lærerutdanningen i Alta, Helge Chr. Pedersen presenterte den akademiske altmuligmannen Odd Mathis Hætta. Pedersen karakteriserte sin «læremester» som empiriker, dokumentarist, formidler og fritenker som har arbeidet både fag- og sjangeroverskridende. Dette mener Pedersen viser seg i både tverrfaglighet og flerfaglighet, type av publikasjoner- og publikasjonskanaler, formidlingsspråk, tematikk og innhold, som er publisert i de ulike kanaler.

Hætta forsker samiske spørsmpl
TRAVELT: Odd Mathis Hætta har ikke ligget på latsiden etter at han pensjonerte seg fra UiT - og ved raske besøk hos tidligere kolleger er det aldri tid til å kaste jakka. Foto: Magne Kveseth

– Odd Mathis sitt arbeide handler om etnografi, kulturvitenskap, historie, geografi, geologi og økologi. Det er også sosiologi, sosialantropologi, idrettsvitenskap og religionsvitenskap. Så kan vi snakke om statsvitenskap, medievitenskap samt reiseliv- og turismeforskning. Dette har funnet sin plass i de mange vitenskapelige bøker, artikler, fagbøker, lærebøker og oppslagsverk, sa Helge Pedersen. Han linket bokverkene til den forskningen Hætta har vært opptatt av rundt samisk kultur og samfunn, samisk utdanning, historie, tradisjoner og skikker, skolepolitikk og språkpolitikk.

– Flere av bøkene hans tar for seg Sametinget og samisk politikk, etnopolitikk, reindriftskultur og historie, fra samisk tro, religion og sagn til slektshistorie, samiske medier og økologi, miljø og natur, avsluttet Pedersen.

På leiting etter en stein

Folkeminneprofessor Stein R. Mathisen fortalte om Odd Mathis Hætta sin nøyaktighet og fantastiske hjelpsomhet når noen ba han om bistand.

Mathisen hadde en gang bedt Odd Mathis om bistand til å finne en bestemt stein, en sieidi ved et vann på Finnmarksvidda – og det var ikke nei i Hættas munn. Han stilte opp. Mathisen holdt på med en artikkel knyttet til folkloristenes tekstliggjøring av fortellingene om sieidien ved Skilggašjávri:

Folklorist og forsker stein på vidda
HUMORISTISK: Fortellingen om steinekspedisjonen var ikke uten innslag av latter fra salen. Foto: Magne Kveseth

Just Qvigstads og den finske folkloristen Samuli Paulaharju hadde begge besøkt dette området hvor det angivelig skulle ha vært en sieidi – som skulle smøres med fiskefett fordi fangsten var så god. Og med Odd Mathis som veiviser la de av gårde på vidda i vei for å finne denne omtalte steinen. Og det er her at Hætta utmerker seg som en særs nøyaktig «stifinner», fortalte Stein R. Mathisen da han omtalte ekspedisjonen sammen med Odd Mathis Hætta.

stein sieidi Skilgasjavri
PAULAHARJU: Dette bildet er tatt i 1921 av den finske folkloristen selv. 

De finner steinen, sammenlikner den med den som Paulaharju hadde tatt bilde av 1921 – reiser den opp der den ble funnet liggende flatt ved vannkanten og dokumenterer funnet.

Og dette er bakgrunnen for historien om ekspedisjonen, som Mathisen beskrev i sin hilsning til Odd Mathis.

“Oskal-áddjá fortalte at han engang fisket med not i Skilggašjávri sammen med sin halvbror Hukka-Salkku. Da de skulle til å kastenota i vannet, sa de til hverandre at dersom de fikk mye fisk, så skulle de koke noe av innmaten og smøre fettet på sieidien. Hukka-Salkkusa: “Stakkaren har stått her så lenge at den har tørket og rustet, den trenger å smøres med fett.”Da de trakk nota mot stranda, slik at bunnen på den var bare 70-80 meter unna, så de at den var full av fisk. Da sa Hukka-Salkku: “Satan sjøl skulle bry seg om den gamle djevelen(rietas) der borte, for nå tilhører fisken oss.”Oskal-áddjá var enig. Men neppe hadde de sagt dette, før et sterkt vindkast tok tak i nota og satte den fast i noen steiner i vannet. Der var den fast, og de kunne ikke få den løs uten mye strev, og da var all fisken borte.”

(Oversatt fra tysk i Qvigstad1926)

sieidi sklilgasjavri
DE FANT: Dette er den sieidien som Hætta og Mathisen lette etter. De fant den liggende i strandkanten av Skilgasjavri - hvor de reiste den opp. Foto: Stein R. Mathisen

I artikkelen til Stein R. Mathisen som ble til etter steinletingen, går det fram at flere andre fiskere i andre innsjøer har bedt til andre siedier for å få et «godt sjøvær» - altså få båten full av fisk med lovnader om å smøre fiskefett på steinen, hvis de bare hadde hell.

Bare lovord

Daværende sametingsråd Silje Karine Muotka, nå sametingspresident var den av gjestene til jubileumsseminaret som var først ute med hilsninger. Hun slo fast at Odd Mathis Hættas arbeid har vært viktig for en kritisk debatt om samiske spørsmål.

Viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland hilste til Odd Mathis Hætta fra så vel tidligere rektor Anne Husebekk som dagens rektor Dag Rune Olsen. Og siden Hætta selv da han takket for de gode ord fra statsforvalteren mente at det han hadde gjort neppe var så stort, slo Eikeland fast, på samme måte som Hætta har gjort i mange sammenhenger.

– Det er jeg sterkt uenig i. Og Eikeland la til at det å være intellektuell også er å tørre å ta opp viktige og ømtålige tema, noe han mente Hætta hedde gjort i rikt monn i sin yrkeskarriere.

Eva D. Johansen hilste til den nyslåtte ridderen fra Alta museum. Museumsledelsen kunne slå fast at Hætta var en av dem på 70-tallet som tok initiativ til å ta vare på både historie og kultur i Alta.

Etter de innledende hilsninger ble det vist et bildespill, som Hættas yngste datter, Susanne hadde satt sammen. Hun konkluderte med at faren alltid hadde vært åpen og frittalende. Med en rekke faksimiler fra avisoppslag knyttet til aktuelle debatter tilbake til 60-tallet, var det ingen grunn til å betvile Odd Mathis sin debattiver.

Tre viktige år i media

Direktør for NRK Sami Radio, Johan Ailo Kalstad, kunne hilse fra hele ledergruppa i NRK og fra kringskastingssjef Thor Gjermund Eriksen spesielt. Kalstad sa Hætta hadde vært sjef for sameradioen i tre særs viktige år. Og så fortsatte Kalstad med et glimt i øyet:

– Dette var tre turbulente år, som du sikkert trivdes godt med. Du ønsket å bygge opp sameradioen ut fra et samisk perspektiv. Sameradioen ble beskyldt for å være talerør for aksjonistene i Alta-aksjonen. Du var en ryddig og redelig leder, opptatt av de ansatte, men du var samtidig uredd og nådeløst på parti med sannheten. Du skilte klart mellom aksjonisme og journalistikk. Du tok ikke parti, men tok radioen fra skrivemaskinstadiet til bruk av ny teknologi, sa Kalstad.

Odd Mathis Hætta sier i ettertid at Johan Ailo Kalstad har helt rett i at han som sjef for sameradioen trivdes godt når det stormet litt rundt han.

Øser av visdommen

Redaktør Rolf Edmund Lund fra mediehuset Altaposten var bedt om å beskrive mediemannen Odd Mathis Hætta. Som redaktør for avisa Sagat forsvarte Hætta at en samisk avis kan komme ut på norsk, noe den gjør den dag i dag – og svært mange samer behersker ikke samisk skriftspråk, derfor er avisa viktig. Lund tok lytterne gjennom de mange kontroversielle debatter Hætta hadde deltatt i, men ikke bare kontroversene. Lund roste Hætta for å øse av sin visdom – alt fra provoserende leserbrev om boksen og designet for joikabollene til de mange andre klikkvennlige spissformulerte innlegg, der Hætta har vært opptatt av hva media ikke omtaler.

Redaktør Lund Altaposten
ET OPPKOMME: Redaktør Rolf Edmund Lund karakteriserte Odd Mathis Hætta som et oppkomme av ideer og arbeidsiver. Foto: Altaposten

– Er vi flinke nok til å skrive om dem som sitter nederst ved bordet? Kanskje ikke, svarte Lund selv – og skisserte fem punkter han mente var oppskriften på Hættas skriverier og innhold i media. For det første nysgjerrigheten på vanlige folk, dernest nysgjerrigheten på hvordan prosesser og en ting blir sett. Hættas fryktløshet hvor man snur alle steiner og er modig, kjennetegner hans engasjement, der han til tider er en reinspikka provokatør. Så er det det fjerde punktet, som jeg har valgt å kalle hverdagsundringen, der det ikke gjør noe at man er lettere konspiratorisk med analytisk fantasi og så det femte punktet. Media må være selvkritiske og forstå sin egen makt – og i Vær Varsom Plakaten er dette klart formulert, vi har en plikt til å være kritiske, avsluttet redaktør Lund.

Verdens sentrum var Siebe

Professor emeritus Johan Klemet Kalstad fra Samisk høgskole tok for seg den lokale historien knyttet til stedet Siebe på Finnmarksvidda, der ridder Odd Mathis vokste opp. Men ikke bare det, han snakket også varmt om innsatsen Hætta gjorde som redaktør av avisa Sagat.

Johan Klemet Kalstad portrett
FORSKET PÅ SIEBE: Johan Klemet Kalstad som har forsket på stedet Siebe der Odd Mathis Hætta kom fra representerete Samisk høgskole under seminaret, Foto: Magne Kveseth

– I mine reindriftsstudier bruker jeg kunnskapen fra hjembygda Siebe, der jeg vokste opp på en av nabogårdene til Odd Mathis sin familie. Her under dette jubileumsseminaret deltar jeg som representant for Samisk høgskole som har vært med i planleggingen av dette seminaret – og bare for å holde dette i familien; min mor ble gift med en av Odd Mathis sine onkler og dermed blir min mor kusine til Odd Mathis. Det var da Siebe var i en spennende fase. Og  Kalstad slo fast at fedrene var Hætta, mens mødrene var rekruttert fra Tornensis og Bæhr-slektene i Siebe.

Nydyrking ga vekst

– Gårdsbrukene kom i utvikling med nybrott i stor stil, Siebe hadde ikke de beste vilkårene for bondegårdsdrift, omgitt som stedet er av myrer, men myrene ble omgjort til svarte jorder og de ble til som følge av tilskudd til nydyrking. Det var den gang fem gårdsbruk og en flyttsamefamilie som bodde i Siebe. Og akkurat flyttsamefamilien er omtalt i mine reindriftsstudier som en enhet med bærekraft, både økonomisk og økologisk.

Satsingen på jordbruket sikret en ny økonomi og banet vei for hva som var lønnsomt. Den nye jordbrukspolitikken handlet om å øke melkeproduksjonen og det gikk ikke lengre før man begynte å sende melka til meieriet i Alta der man fikk et større marked. Vi hadde en engasjert agronom i Kautokeino, Jakob Beldo som kom på sykkel etter traktorveien, samme vei som postmannen syklet etter.

veien E45 og bygda Siebe
BYGDA: Her i Siebe vokste Odd Mathis Hætta opp på et småbruk. Foto: Magne Kveseth

En av konsekvensene av den nye jordbrukspolitikken var at kundeforholdet til flyttsamene forsvant, man solgte melka til meieriet mot penger. Ny teknologi ble tatt i bruk, det startet med sykkelen, så kom mopeden. Og fisket var på den tiden en betydelig ressurs for de fastboende, fisket ble atskillig mye enklere da påhengsmotoren kom. De store nærmest revolusjonære endringene erfarte vi med at traktoren kom og endelig bilen. Da veien var kommet i 1961 fikk bygda tidlig to biler, som ble brukt for å kjøre til kirkestedet, der mange hadde sitt arbeid, og da bilveien kom var det to virksomme koner i Siebe som satte opp lavvo ved veien hvor de solgte suvenirer og samiske produkter.

Johan Rist hadde begynt å produsere Sami duodji i enkel stil for salg til turistene. Han hadde tatt utdanning og mens han tidligere produserte bruksting, lagde han nå gjenstander til salg som suvenirer.

Ungdommer med tiltak

I tillegg til Johan og Odd Mathis var Jon Biti en tredje ungdom fra denne bygda. Han ble tidlig maskinentreprenør som også begynte å transportere melk til Alta – så slik blir ting hengende sammen, sa Kalstad.

Som i løpet av sin hilsning til ridderen fikk med at Odd Mathis og Johan Rist arrangerte idrettsstevner, løp, lengdesprang, tresteg, høydehopp, spyd og diskos. Og hvorfor diskos, som ingen hadde hørt om, foruten de som leste Pohjolan Sanomat på den tida og hadde fåt med seg at verdensmesteren i diskos kom fra Finland. Dette hadde de to plukket opp, så de lagde seg sin egen diskos og konkurrerte med hverandre fortalte Kalstad. Og det stanset ikke der. Hør bare hva Odd Mathis selv kan fortelle.

– Johan Rist og min interesse for friidrett nådde nye høyder under Sommer-OL i Helsinki 1952 da de finske utøverne gjorde det godt blant annet i  tresteg og spyd. De fikk en finsk OL-mester, men vi var også inspirert av den tsjekkoslovakiske løperlegenden Emil Zatopek. Vi fulgte med i YLE og leste etterpå i Pohjohan Sanomat, forteller Hætta.

Og som ikke det var nok sportslige bravader den gangen han var ungdom, så er Hætta i dag den eneste i Finnmark som har avlagt godkjente idrettsmerkeprøver i 57 år, sist gang nå i sommer. I Finnmark forøvrig er det to eller tre kvinner i Lakselv og Kirkenes som har avlagt over 50 merkeprøver til idrettsmerket.

Allsidigheten til ridderen, slik hans tidligere kollega fortalte om, førte til at Odd Mathis også forsøkte seg som fotograf og innredet er rom på loftet til mørkerom for fremkalling og kopiering av bilder. Og han prøvde seg som urmaker, med særlig interesse for ringeklokker, kunne Johan Klemet Kalstad fortelle.

En gang Odd Mathis Hætta vinterstid kjørte postruta, krøp han under teppet på sleden med hodelykt på og ei bok han skulle lese. Plutselig stanset reinen, reinen kunne jo veien og da det var stopp, hadde Odd Mathis passert både Siebe og Aidejavri, for reinen stanset ved grensegjerdet til Finland. Dette viser kanskje et det går an eller gikk an å kombinerte det moderne med det tradisjonelle, fortalte Kalstad som også hadde mange andre gode historier om Odd Mathis Hætta fra Siebe, som da han gikk folkeskole, framahaldsskole, samisk folkehøgskole og til slutt lærerskolen i Tromsø.

Hætta Sankt Olav
BAKOM: Hele familien var samlet til jubileumsseminaret der hedersmannen fikk alle de gode ordene om sin innsats for samfunnet. Det var bare de to yngste barnebarna som ikke var med under feiringen. Foto: Magne Kveseth
Kveseth, Magne Christian Øvren magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler