Nordlige byer ser ut til å komme seg godt etter koronapandemien

Koronapandemien har vært tøff for turist- og kultursektoren i de nordlige byene. Situasjonen ser imidlertid ut til å bedre seg allerede, viser en studie gjennomført av fire nordlige universiteter. 

Tom gate og troll-figur
Turistæringen ble hardt rammet under koronapandemien. Nå peker pilene oppover igjen, viser en ny studie som blant andre forskere ved UiT står bak. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 21.06.21 10:33 Oppdatert: 21.06.21 12:54
Arktis Reiseliv

Koronapandemien har først og fremst vært en helsekrise, men den har også hatt alvorlige negative konsekvenser for de nordlige økonomiene. Regionøkonomer fra fire nordlige universiteter har studert utviklingen av pandemien, mobiliteten til mennesker under pandemien og effekten av pandemien på arbeidsmarkedene i Uleåborg, Rovaniemi, Umeå, Luleå og Tromsø. 

Rammet særlig det private

Studien viser at utviklingen av koronapandemien har vært betydelig forskjellig i Finland og Norge sammenlignet med Sverige, hvor antall relative tilfeller har vært klart over gjennomsnittet i Europa. Dette kan forklares med forskjeller i nasjonale og regionale inneslutningsregler. Finland og Norge satte strenge nasjonale restriksjoner i begynnelsen av pandemien, mens samfunnet i Sverige ble holdt mer åpent. Utviklingen av pandemien i Arctic 5-byer har mer eller mindre fulgt den nasjonale utviklingen i Finland, Norge og Sverige.

Arctic 5-byer

De fem byene Uleåborg, Rovaniemi, Umeå, Luleå og Tromsø er såkalte Arctic 5-byer. De er alle hovedsteder eller administrative sentre i regionen og har en viktig rolle i å skape økonomisk vekst i nordlige deler av Finland, Sverige og Norge. Universitetene i Arctic 5-byene er også i tett samarbeid med hverandre.

Portrett Miko Moilanen
Førsteamanuensis Mikko Moilanen er en av forskerne som står bak studien. Foto: privat

– Koronapandemien har vært tøff for turist- og kultursektoren i alle Arctic 5-byene. Basert på arbeidsmarkedsstatistikk og NAV ser imidlertid utviklingen i arbeidsmarkedet lys ut, sier førsteamanuensis Mikko Moilanen, en av medforfatterne fra UiT.

Pandemien rammet spesielt den private tjenestesektoren, som turisme. I alle Arctic 5-byer sysselsetter offentlig sektor mer enn andelen er på nasjonalt nivå, og det er en grunn til relativt rask bedring.

– Antall nye ledige stillinger falt kraftig da pandemien startet. Imidlertid har etterspørselen etter arbeidskraft økt betydelig i disse fem byene. For tiden er antall nye ledige stillinger over nivået før pandemien, sier Moilanen.

Bruker mer tid hjemme 

I alle Arctic 5-byene har økningen i arbeidsledighet vært størst blant personer med videregående opplæring. Sammenlignet med finanskrisen 2008–2009 har antall arbeidsledige økt noe mindre i Umeå og Luleå, og omtrent like mye i Uleåborg, Rovaniemi og Tromsø. De strenge smitteverntiltakene våren 2020 forårsaket en bemerkelsesverdig vekst i antall arbeidsledige. For tiden er imidlertid antall arbeidsledige nesten på samme nivå som det var før pandemien. I det minste en delvis forklaring er at de fleste av arbeidstakerne som ble permittert i begynnelsen av pandemien, er blitt kalt tilbake til jobb.

På grunn av mobilitetsregler og restriksjoner bruker folk i Arctic 5-byer vanligvis omtrent sju prosent mer tid hjemme enn i perioden før korona. Tiden tilbrakt hjemme har økt tilsvarende i alle byer siden pandemien begynte, selv om det opprinnelig ikke var noen strenge mobilitetsbegrensninger i Sverige.

Rapporten er basert på flere statistikker fra offentlig tilgjengelige databaser. Studien er utført av University of Oulu, Umeå University, Luleå University of Technology og UiT Norges arktiske universitet. Rapporten og resultatene ble lansert på et seminar 2. juni 2021. Materialet og innspillingen er tilgjengelig her.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Vi anbefaler