Her finnes spesielt viktige miljøverdier i norske havområder

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO). De går inn for færre og større områder som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

Fjord og nes på Svalbard.
Havområdene rundt Svalbard er definert som særlig verdifulle områder (SVO). Foto: Inger Lise Næss
Portrettbilde av Næss, Inger Lise
Næss, Inger Lise inger.l.nass@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 17.06.21 16:00 Oppdatert: 18.06.21 13:53
Arktis Hav

– Norske havområder er blant verdens mest rike og produktive, og alle havområdene er i seg selv verdifulle. Det er derfor en utfordring å peke ut hvor de særlig verdifulle områdene ligger, sier forsker ved Havforskningsinstituttet (HI), Gro I. van der Meeren.

Sammen med Elena Eriksen (HI) har hun ledet arbeidet hvor mer enn 70 forskere fra åtte ulike institusjoner har bidratt til å vurdere miljøverdier i de eksisterende SVO-ene i norske havområder, og samtidig foreslått flere nye SVO-er.

Fra UiT var professor Bodil Bluhm og professor Rolf Gradinger, begge fra Institutt for arktisk og marinbiologi, involvert i arbeidet rundt is-relaterte SVO-områder.

Rapporten finner du her.

Les pressemeldingen fra Havforskningsinstituttet:

Her finnes de særlig viktige miljøverdier i norske havområder

Nasjonal dugnad for bærekraftige hav

I dag er 29 områder definert som SVO-er i forvaltningsplanene for norske havområder. Dette er ikke verneområder, men områder hvor det skal vises særlig aktsomhet.

I rapporten som ble lagt fram 17. juni, foreslår ekspertgruppa å slå sammen og utvide flere av dagens SVO-er. Noen SVO-er er også foreslått fjernet. Ekspertgruppa foreslår fire helt nye SVO-er: Det sentrale Barentshavet, Midtatlantisk rygg, Dyphavsområdene i Norskehavet og Norskerenna.

Til sammen er de eksisterende 29 SVO-ene foreslått redusert til 19 SVO-er.

I senere rapporter skal eksperter vurdere både aktiviteter og sårbarhet for menneskelige aktiviteter generelt og innenfor eksisterende og foreslåtte SVO-er. 

Høster frukter av langsiktig satsning

I 2021 er det 15 år siden den første forvaltningsplanen for et norsk havområde ble vedtatt. Den kom i 2006, og omfattet Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her ble SVO-begrepet innført for første gang.

Samtidig ble det satset på økt kunnskapsinnhenting, særlig for bunnsamfunn og sjøfugl gjennom Mareano og SEAPOP-prosjektene. Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet samlet i tillegg det som før var en rekke separate tokt, for å gi en samlet økosystemoversikt årlig.

– Denne langsiktige satsningen på forskning og overvåkning høster vi fruktene av nå, i tillegg til en teknologisk og metodisk utvikling som gir en betydelig større kunnskapsbredde enn det var rundt årtusenskiftet, sier Gro I. van der Meeren.

Forvaltningsplanene for norske havområder ble sist behandlet i 2020, og skal revideres i 2024.

Næss, Inger Lise inger.l.nass@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 17.06.21 16:00 Oppdatert: 18.06.21 13:53
Arktis Hav
Vi anbefaler