Pandemien og spiseforstyrrelse – hvordan har vi det egentlig?

Hvordan har pandemien påvirket menn og kvinner som lever med spiseforstyrrelser? Det vil forskere ved UiT finne ut av – og inviterer nå til deltakelse i forskningsprosjektet «Livet med spiseforstyrrelse under Covid-19-pandemien: historier i ord og bilder fra Norge og Storbritannia».

Kvinne spiser av fat
Hvordan har det å leve med spiseforstyrrelse endret seg siden WHO erklærte Covid-19 som en pandemi i mars 2020? En forskergruppe ved UiT ønsker å komme i kontakt med nordmenn over 18 år som har spiseforstyrrelser for å finne svar. Foto: Henrique Félix, Stocksnap
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 09.03.21 10:00 Oppdatert: 09.03.21 10:53
Helse og velferd

Hovedmålet med prosjektet vårt er å utforske hvordan opplevelsen av å leve med spiseforstyrrelse har endret seg siden WHO erklærte Covid-19 som en pandemi i mars 2020, sier prosjektleder Huw Robert Grange i forskningsgruppa Medical Humanities ved Det helsevitenskapelige fakultet. 

Her finner du mer info om prosjektet

Flere sliter

De første resultatene fra internasjonale forskningsprosjekt på området, viser en økning i antallet som sliter med spiseforstyrrelser som følge av pandemien. Ensomhet, usikkerhet, daglige rutiner som er ødelagt av nedstengningen er stikkord. Det samme er økt fokus på helse og sykdom under pandemien.

Prosjektleder Huw R Grange Foto: Privat

Isolasjon og hjemmesitting har gjort at mange av de som er i faresonen bruker mer tid på sosiale medier, og derigjennom utsatt seg for et større fokus på kropp. Støtteapparatet finnes fortsatt til en viss grad, men kan kun nås digitalt – med de begrensninger det gir i forhold til et fysisk møte.

Ikke helsvart bilde

Vi vet mindre om situasjonen i Norge, men tilbakemeldingene fra støtteorganisasjoner og hjelpeapparatet ellers, forteller om en økning i antall henvendelser fra mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. Tallene fra forskjellige barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker viser også at antallet unge som behandles for alvorlige spiseforstyrrelser har økt det siste året, forteller Grange.

Samtidig er ikke bildet helsvart, påpeker han. Det finnes de som forteller om bedre tid til kontakt med familie og venner under pandemien og som har mer tid til positivt fokus på seg selv.

Ønsker du å delta? Ta gjerne kontakt via huw.r.grange@uit.no

To spørsmål

Forskergruppa ved UiT håper nå å komme i kontakt med deg som er over 18 år og har spiseforstyrrelse for å høre nærmere om sykdomsopplevelsen under pandemien – og det i både ord og bilder.

Du vil bli bedt om å reflektere over to spørsmål:

På hvilke måter (positive og/eller negative) har opplevelsen din av å leve med spiseforstyrrelse endret seg på grunn av pandemien og tilhørende folkehelsetiltak?

Hva har hjulpet deg med å håndtere tilstanden din under denne perioden?

Bilder kan formidle erfaringer

I tillegg til et spørreskjema, vil du også bli bedt om å laste opp inntil ti bilder som skildrer hvordan du opplever å leve med spiseforstyrrelse under pandemien.

– Gjennom bilder kan man ofte formidle erfaringer som ikke alltid er like lette å sette ord på, forteller Grange.

Resultatene fra prosjektet vil i anonymisert form bli publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter samt brukt i konferansesammenheng.

– Alt med tanke på å forme fremtidige tjenester til mennesker med spiseforstyrrelser, opplyser Grange.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler