Ruud roser grønn omstilling


Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, roser regjeringens satsing på det grønne skiftet i forskningspolitikken.

Kenneth Ruud er prorektor for forskning og utvikling ved UiT.
Kenneth Ruud er prorektor for forskning og utvikling ved UiT. Foto: David Jensen/UiT

– Det grønne skiftet vil utfordre alle deler av samfunnet og i særlig grad forskningen som skal bidra til morgendagens løsninger. Derfor er det svært bra at regjeringen i statsbudsjettet signaliserer vilje til å satse tungt på næringsrettet forskning og innovasjon med vekt på grønn omstilling, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud.

Regjeringen har i forslaget til neste års statsbudsjett satt av 40,9 milliarder til forskning og utvikling og signaliserer at de vil slutte seg til Horisont Europa, det europeiske romprogrammet og Digital Europe.

– Det er meget gledelig. En deltagelse i romprogrammet er viktig for Nord-Norge i lys av den sentrale posisjonen som regionen har innen norsk romvirksomhet. Det er også gledelig at regjeringen satser på Andøya Space Port, sier Ruud.

Les også: Kjemper for museum, fartøy og rettsgenetisk senter

Mer til grunnleggende forskning 

Han legger til at det også er positivt at det satses på marin forskning, men at denne gjerne kunne vært sterkere.

– For øvrig er det fint at regjeringen viderefører og signaliserer en langsiktig satsing på å utvikle maritim kompetanse. Vi er imidlertid bekymret for at den nasjonale samordningen som har vært viktig for suksessen til det nasjonale programmet MARKOM2020 kan svekkes gjennom at satsingen foreslås overført til DIKU, sier Ruud.

Samtidig mener han at regjeringen bør satse enda mer på grunnleggende, fremragende forskning i neste års statsbudsjett.

Endres av korona 

– Samfunnet vil komme endret ut av Covid-19-pandemien, og da er det essensielt å ha gjort investeringer for å frembringe kunnskapen som samfunnet og næringslivet trenger. Det betyr også en satsing på radikalt nye ideer, sier Ruud.

Han savner en enda sterkere satsing på grunnleggende, fremragende forskning og et felles løft for tverrfaglig forskning.

– Dette er noe alle er enige om vil bli stadig viktigere for å løse morgendagens utfordringer. UH-sektoren hadde forpliktet seg til en slik satsing i fjor, men den ble utsatt på grunn av Covid-19. Regjeringens budsjettforslag ser imidlertid ikke ut til å svare ut dette, sier Ruud.

Vanskelig å nå opp

Han frykter at fraværet av en satsing på grunnforskning i bevilgningen til Norges forskningsråd kan føre til at suksessraten går ned på sentrale toppforskningsprogrammer (FRIPRO), hvor konkurransen allerede er knallhard.

– Dette vil potensielt kunne redusere Norges mulighet til å lykkes på europeisk nivå hos European Research Council, sier Ruud.

Det gjør ikke situasjonen bedre at statsbudsjettet legger opp til et nytt såkalt ABE-kutt. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som Solberg-regjeringen innførte fra budsjettåret 2015 innebærer at alle statlige virksomheter får 0,5 prosent kutt i sine driftsutgifter. For UiT betyr det et kutt på 17 millioner kroner for neste år. 

– Selv om vi kanskje ikke er overrasket, så er et nytt ABE-kutt problematisk og svekker våre muligheter til å realisere vårt forskningspotensial, sier Ruud.

På Twitter   #norgesarktiske