Innlagt på grunn av feil medisin?


Opptil 10 prosent av alle sykehusinnleggelser i Norge skyldes feil medisinbruk. Forsker Elin Lehnbom vet om en enkel måte å redusere problemet på. 

Hånd med piller
Vet du hvilke medisiner du tar for hvilken sykdom? Hvis det står på etiketten fra apoteket hva den brukes mot, så er du litt tryggere. Foto: Jonathan Ottesen

Tenk deg at du er en person som tar flere ulike medisiner... Legen din skriver ut en medisin som heter Renitec (trekantig, rustrød tablett), men på apoteket får du Enalapril Krka (rund, brun tablett) - samme virkestoff, men fra en annen produsent. Neste gang du henter medisin, får du Enalapril Sandoz (rund, rød tablett). Hvis du tar mange medisiner er det fort gjort å blande dem og ta feil, og plutselig har du tatt trippel dose av samme medisin.  

I Norge skyldes opptil 10 prosent av sykehusinnleggelsene feil medisinbruk. Førsteamanuensis Elin Lehnbom og hennes kolleger fra Institutt for farmasi ved UiT jobber for å finne metoder for å redusere dette på. 

Hvorfor feilmedisinering

– En av grunnene til at folk blir innlagt på grunn av feilmedisinering er at medisiner ikke fungerer på samme måte når man blir eldre, forteller Lehnbom.

På grunn av endringer i kroppslige funksjoner kan doser hope seg opp i kroppen, altså man skiller ikke ut medisiner like effektivt som før. 

– For eksempel kan en eldre person ta blodtrykksmedisin som senker blodtrykket, men så blir personen samtidig veldig svimmel. Dette kan føre til en fallulykke, der pasienten brekker bein eller lignende, sier hun. 

Elin Lehnbom
Elin Lehnbom er forsker ved Institutt for farmasi ved UiT. Foto: Maja Baska

Lehnbom mener at det kan være langt flere enn 10 prosent av innleggelser som skyldes feilmedisinering.

For eksempel skrives pasienter inn med "fall-ulykke", mens det faktisk er feil i medisineringen som har forårsaket ulykken, sier Elin Lehnbom. 

Det fins mange måter å ta feil dose på. Det er for eksempel noen medisiner som virker bedre om morgenen, og andre bedre på kvelden. Hvis man begynner å tulle med dette, så kan det gå galt. 

Elektronisk pasientkurve 

– Å dokumentere bruksområde – såkalt indikasjon – på resepter og medisiner, anses for å være den beste praksis mot feilmedisinering, sier Lehnbom.

Da kan det stå for eksempel Paracet – mot ryggsmerter.

Likevel viser forskning fra Norge at bruksområde bare står på 4 av 10 resepter, forteller hun.

I et forskningsprosjekt testet Lehnbom og hennes forsker-kolleger i Australia ut hvordan legene på et sykehus syns det var å skrive bruksområde på medisinene de skrev ut. I Australia, der studien ble gjennomført, er elektronisk kurve nettopp introdusert ved flere sykehus, akkurat som de skal gjøre på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

En elektronisk kurve er en del av pasientjournalen som gir oversikt over ulike parametre som er viktig for pasientens tilstand – for eksempel temperatur- og blodtrykksmålinger, medisindoser, lab-resultater, og observasjoner.

Kurven inneholder også informasjon om hvilken behandling som er gitt og skal gis, samt andre opplysninger som er viktig for behandlingsforløpet. Sykehuspersonell som følger opp pasienten får tilgang til den elektroniske kurven fra vedkommende innskrives på sykehuset, til hun eller han blir skrevet ut etter at utredningen eller behandlingen er ferdig.

– På noen sykehus har systemet blitt laget slik at leger kan skrive inn bruksområde, når de skriver ut medisiner. På sykehuset hvor studien ble utført hadde de ikke gjort det. Vi ønsket å finner ut hva legene mente om ideen om å gjøre det obligatorisk å skrive bruksområde, forteller Elin Lehnbom.  

Bedre kommunikasjon mellom leger

– Noen leger var positive, forteller hun. De sa blant annet at det ville føre til bedre kommunikasjon mellom legene. 

Problemet var at legene trodde det ville ta mye ekstra tid å dokumentere bruksområde, spesielt hvis en pasient hadde gjennomgått en transplantasjon og tok 30–40 medisiner. Et annet problem de nevnte var at du som lege på et sykehus ikke alltid vet hvorfor en fastlege har startet en viss medisinsk behandling. 

– Noen ganger er det en yngre lege under opplæring som går inn og skriver ut medisinene, og da er det ikke alltid de vet hvorfor hver medisin brukes, forklarer forskeren. 

– Mange medisiner brukes jo for flere ulike tilstander, sier hun. For eksempel brukes Ramipril mot høyt blodtrykk, symptomatisk hjertesvikt, nyresykdom, sekundærprofylakse etter akutt hjerteinfarkt, osv. 

Trygghet for folk

– I et annet prosjekt så vi på hva vanlige folk syns om dette, forteller Lehnbom. De fleste syntes det var veldig bra om indikasjonen stod skrevet på medisinen. Spesielt mente folk at det var bra for de som er gamle eller folk som har demens og kanskje ville trenge hjelp med oppfølging av medisinene.

– Men jeg trenger det ikke, sier de fleste. 

Anne-kari Thomassen
Anne-Kari Thomassen syns det er fint at det står på medisinene hvorfor de brukes. Foto: Ulf Thomassen

 

Jeg syns det er en betryggelse at det står på medisinen hva den er til, sier Anne-Kari Thomassen (75).

– Det er mange vanskelige navn å huske på hvis man tar flere ulike medisiner. Jeg husker ikke alltid hva medisinene heter, forteller hun. Thomassen, som bor i Alta, har de siste årene blant annet tatt medisiner for å få sove, for høyt blodtrykk, og andre sykdommer. På medisinene hun bruker akkurat nå, står faktisk bruksområde. 

– Noen ganger skriver legen ut en medisin og så får du en annen type på apoteket, fordi de opplyser om at det fins en som er rimeligere i et annet merke, sier Thomassen. 

– Det er generelt bra å informere folk, da føler de seg trygge og det er større sjanse for at de faktisk tar medisinene sine, forteller Elin Lehnbom. Hvis det står på medisinene hva de brukes for, så er det også lettere for farmasøyter å gi gode råd om medisinene til pasienter. Da slipper farmasøytene å gjette og ta feil av sykdommen til pasienten når de snakker med dem på apoteket. 

Private medisiner

– Et annet spørsmål er hvor detaljert man skal skrive bruksområde.

Noen ønsker kanskje ikke at det står at det er medisin for HIV på pilleesken sin. Det holder kanskje om det står infeksjon, sier Lehnbom. 

Samtidig hvis det står for eksempel antibiotika mot urinveisinfeksjon, istedet for bare infeksjon, så er det mindre sjans for at de skal ta den for noe annet enn det den først ble skrevet ut til. 

– Jeg syns det ville være bra å ha bruksområde på alle medisiner. Man må begynne et sted. Kanskje man begynne med at sykehusleger skriver bruksområde på alt de foreskriver.

Det er ikke integritetskrenkende, nytten av dette er av større verdi, sier Lehnbom. Det må skrives på norsk, mener hun, ikke på medisinsk språk.

Det skrives for pasientene, slik at de skal få mer kunnskap og at det fører til bedre kommunikasjon mellom leger og farmasøyter. 

 

Elektronisk pasientkurve på UNN

– Å gjøre dokumentasjon av bruksområde obligatorisk på reseptbelagte medisiner er et forslag som potensielt kan øke pasientsikkerheten, og det er en relativt enkel teknisk løsning i den elektroniske kurven. Men det er viktig å forstå hvordan digitale løsninger påvirker brukere (i vårt tilfelle leger) og deres arbeidshverdag, sier Lehnbom.  

– Fra UNN, og det norske samfunnets side, er disse funnene viktige fordi jeg antar at leger her føler omtrent det samme som i Australia. Nå som UNN implementerer en elektronisk pasientkurve, er det utrolig viktig å evaluere introduksjonen og bruken av kurven for å identifisere faktorer som kan true pasientsikkerheten, mener Lehnbom. 

– Helse Nord jobber for å starte med elektronisk pasientkurve i første omgang på avdelingene anestesi, intensiv og operasjon hos UNN i 2020, sier prosjektleder i Helse Nord, Kolbjørn Engeseth.

– Manglende informasjon om bruksområde for medisiner som skrives ut er et kjent problem i sykehussammenheng. MetaVision, programvaren for den elektroniske pasientkurven, har et indikasjonsfelt for behovslegemidler, men dessverre ikke for legemidler som skal tas fast. I påvente av dette skal komme i orden har vi utviklet et obligatorisk skjema som er tilknyttet resepter på antibiotika, siden bedre antibiotikastyring er et høyt prioritert mål i Helse Nord, sier Hanne Winge Kvarenes, klinisk teamleder i prosjektet. 

På Twitter   #norgesarktiske