– Vi har mye å lære av hverandre


Nord-Norge deler mange utfordringer med Alaska. UiT sitt besøk i Anchorage har styrket mulighetene for samarbeid om forskning og utdanning.

Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen (t.v.), har den siste uka vært i Anchorage sammen med blant andre Sebastian Henriksen og Ida-Elise Asplund fra Studentparlamentet og rektor Anne Husebekk.
Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen (t.v.), har den siste uka vært i Anchorage sammen med blant andre Sebastian Henriksen og Ida-Elise Asplund fra Studentparlamentet og rektor Anne Husebekk. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Vi som bor i Arktis har et fellesskap gjennom at vi bor på toppen av verden. Vi er ikke veldig mange, og vi må lære av hverandre, støtte hverandre og ha et godt samarbeid, sier prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen.

Den siste uka har hun vært på besøk i Anchorage sammen med en stor delegasjon fra Tromsø, blant dem flere representanter fra UiT, også rektor Anne Husebekk. Formålet med reisen har for UiT vært å følge opp samarbeidsavtalen med University of Alaska Anchorage (UAA) fra 2015, knytte kontakter og diskutere videre samarbeid om forskning og utdanning. To studenter fra Studentparlamentet ved UiT har også vært med.

–  Vi tror at vi kan bidra med nettverksbygging inn mot både forskning og utdanning og ikke minst gjennom å koble studentene våre. De er den nye generasjonen som skal overta Arktis, og det er viktig at de blir kjent med hverandre og har et nettverk videre i livet, sier Jakobsen.

Se oversikt over UiT sine utvekslingsavtaler her!

Møtes med interesse

Anne Husebekk sammen med Sam Gingerich, som er rektor ved University of Alaska Anchorage.
Anne Husebekk sammen med Sam Gingerich, som er rektor ved University of Alaska Anchorage. Foto: Karine Nigar Aarskog

–  UAA er også et arktisk universitet, og Alaska er et område med ganske spredt befolkning, mange urfolksgrupper og interesse for arktiske spørsmål. Så det er et godt utgangspunkt for tettere samarbeid, supplerer Anne Husebekk.

Ifølge henne blir forskningen ved UiT lagt merke til i Alaska.

– Jeg opplever at de vi møter er lydhøre for det vi har å si om prosjektene våre ved UiT. Det er veldig spennende å presentere ny infrastruktur, for eksempel det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» som det er betydelig interesse for. Mitt absolutte inntrykk er at den forskningen som gjøres ved UiT har stor respekt her i Alaska, sier Husebekk.

Det bekrefter Diane Hirshberg, som er professor ved University of Alaska Anchorage og universitetets kontaktperson i UArctic.

– Vi blir veldig inspirert av UiT, særlig på grunn av investeringene som gjøres og infrastrukturen som finnes knyttet til forskning og innovasjon. Dere har også et lokalsamfunn som forstår verdien av universitetet, og der det foregår mye samarbeid med både offentlige og private aktører, sier Hirshberg.

Hun mener Alaska har mye å lære av det, spesielt i en tid med synkende oljepriser.

Diane Hirshberg er professor ved University of Alaska Anchorage.
Diane Hirshberg er professor ved University of Alaska Anchorage. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Å bygge opp infrastrukturen for forskning og satse på innovasjon betyr det samme som å bygge en økonomi som vil vare også etter oljen, sier Hirshberg. 

Anne Husebekk mener det dessuten er viktig å styrke samarbeidet om forskningen som gjøres sirkumpolart.

– Her i Alaska gjøres det mye forskning i Beringhavet og Chukchihavet, mens vi i Norge gjør mye forskning i Barentshavet. Hvis vi kunne fått standardisert målinger og sammenlignet funn, tror jeg vi hadde fått et mye bedre bilde av det sirkumpolare området. Det er i alle fall mitt mål, og var også målet til Arktisk råd da de laget et nytt regelverk rundt samarbeid om forskning i Arktis, sier Husebekk.

Les også: Viktig å tenke sirkumpolart

Hun legger til at det allerede er flere forskere ved UiT som har hatt langvarige samarbeid med forskere i Alaska, i både Anchorage og Fairbanks. Ifølge Husebekk er det like viktig å pleie dette samarbeidet som å sette i gang nye.

– Vi må styrke det som allerede har vist seg å være bærekraftig. Alle samarbeid må pleies og følges opp, og det gjør vi absolutt på denne turen, sier Husebekk.  

Vil dele på forskning og utdanning

Norge har generelt en mye bedre infrastruktur enn Alaska, hvor særlig de nordlige landsbyene er isolert uten veiforbindelse. Der er de opptatt av å lage energislynger med ulike typer fornybare energikilder, og målet er å erstatte fossilt brennstoff. Dette er kunnskap som Husebekk mener kan være relevant å overføre til Europa. Ved UiT forskes det også på fornybar energi i det nye senteret ARC.

– Også i Europa og Norge er det en del snakk om å lage mindre sammenslutninger, for eksempel i nabolag med egen strømforsyning basert på ulike typer fornybar energi. De har dessuten vannkraft i Alaska, og de har en stor produksjon av olje og gass som grunnlag for økonomien, på samme måte som vi har. Sånn sett er det mange likheter mellom Norge og Alaska, sier Husebekk.

(Saken fortsetter under bildet.)

Alaska har store områder med natur og mange isolerte landsbyer som gjør at de må tenke nytt om energiforsyning.
Alaska har store områder med natur og mange isolerte landsbyer som må tenke nytt om energiforsyning. Foto: Karine Nigar Aarskog

Jakobsen mener UiT har mye å bidra med når det gjelder å bidra med løsninger på utfordringene i Arktis.

– Klimautfordringene er noe av det vi ser veldig tydelig både i den nordlige delen av Norge og i Alaska og andre arktiske stater. Vi merker at de unge menneskene her i Alaska er veldig opptatt av klimaendringene, som de ser daglig. Vårt bidrag er å gå inn i et samarbeid og dele på våre utdanninger og vår forskning slik at vi kan finne løsninger på disse klimautfordringene, sier Jakobsen.

Drivkraft i nord

Blant annet har UiT-delegasjonen deltatt på en konferanse om bærekraft i Arktis under sitt besøk i Anchorage.

På en av konferansene snakket unge mennesker fra urbefolkningen i Alaska om hvordan de opplevde endringene som skjer i Arktis.
På en av konferansene snakket unge mennesker fra urbefolkningen i Alaska om hvordan de opplever endringene som skjer i Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Der var det mange unge mennesker fra Alaska som stod fram og sa litt om sin oppfatning av hvordan det er å være ung i Alaska i tider med klimaendringer. Etterpå satt vi i ulike grupper og hadde en erfarings- og meningsutveksling som er veldig nyttig å ha med seg hjem. Hva er de opptatt av? Hva frykter de? Hvilke muligheter ser de, og hva ser vi? spør Jakobsen.

Hun forteller at det betyr mye for UiT å være en del av det arktiske nettverket.

– Vi har en strategi som sier at vi skal være drivkraft i nord, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det må vi ta på alvor, og da må vi ha et nettverk rundt i verden, både med arktiske stater og andre stater. Skal vi klare å løse de globale utfordringene vi har må vi samarbeide, sier Jakobsen. 

UiT har for øvrig deltatt på North by North, en festival som omfatter forskning, kunst og musikk i Arktis.

– På denne festivalen har UiT mange roller. Vi har blant annet diskutert hva som skal til for å være lykkelig i Arktis og hvilke utdanninger vi må ha for å kunne bo i Arktis, sier Jakobsen. 

Bakgrunnen var at Norge i fjor ble kåret til verdens lykkeligste land: 

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content