Skaper dialog om migrasjon


Som det første universitetet i landet har UiT laget en møteplass for alle som jobber med flyktninger.

Tre av deltakerne som diskuterte migrasjon på dialogmøtet.
Tre av deltakerne som diskuterte migrasjon på dialogmøtet. Solvei Skogstad fra NOAS (t.v.), Heidi Vibeke Pedersen fra UDI og Ole Johan Heir fra politiets utlendingsenhet. Foto: Gunn Elin Fedreheim

– Det er første gang disse personene møtes på tvers av etatene.  Vi vet at man ikke utnytter hverandres kunnskap på feltet godt nok og at man ikke vet nok om hvem som er involvert i de ulike prosessene, sier Gunn Elin Fedreheim. Hun er førsteamanuensis ved vernepleierutdanningen ved UiT og prosjektleder i Migra-Nord.

I begynnelsen av februar inviterte prosjektgruppa til dialogmøte ved UiT, der over 50 personer som jobber med flyktninger i ulike sektorer deltok.

– Vi hadde et todagers seminar der blant annet politiets utlendingsenhet, UDI, NAV, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Sjøvegan statlige mottak, Røde Kors, flere kommuner, barnehager og skoler deltok, sier Fedreheim.

Er i førersetet
Målet var å kartlegge hva som trengs av kunnskap innen migrasjon, hva som finnes av tilbud på UiT innen etter- og videreutdanning, hva slags forskning som er gjort og hvilke planer som finnes for videre forskning.

Gunn Elin Fedreheim (t.v.), Silje Mæhle (bak) og Inger Marie Holm sitter alle i prosjektgruppa Migra-Nord.
Gunn Elin Fedreheim (t.v.), Silje Mæhle (bak) og Inger Marie Holm sitter alle i prosjektgruppa Migra-Nord. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Vi har også sett på hvilke forskere som kan være aktuelle i et forskernettverk, sier Fedreheim.

Hun forteller at UiT med dette initiativet er i førersetet i Norge, i forhold til å tenke tverrfaglig innen både utdanning og forskning.

– Vi har håp om at det skal få så stor interesse at vi kan etablere en bachelorutdanning og kanskje påbygging til master innenfor dette feltet, sier hun.

Hvordan kan vi bidra?
Opprettelsen av Migra-Nord kom som et resultat av flyktningebølgen høsten 2015, da UiT stilte seg spørsmålet hvordan man kan bidra og med hva.

Les også: Akademisk dugnad for flyktninger

Det ble arrangert to seminarer – ett i Kirkenes og ett i Harstad – og styret ved UiT ba prosjektgruppa om å jobbe videre med problemstillinger knyttet til migrasjon.

Morten Daae fra Finnmark politidistrikt snakket om situasjonen på Storskog i fjor.
Morten Daae fra Finnmark politidistrikt snakket om situasjonen på Storskog i fjor. Foto: Gunn Elin Fedreheim

Noe av det som peker seg ut etter det første dialogmøtet er behovet for bruk av tolk.

– Vi ser at det er et stort behov for tolkeutdannelse her i nord. I Norge er det kun Agder som har en slik utdannelse. Særlig i profesjonsutdanningene på helsefag bør studentene lære om behovet for og mulighetene til å bruke tolk. Vi ser at det er for dårlig kunnskap om det, sier Fedreheim.

Språk er viktig
– Opplæring i og bruk av tolk er blant annet en viktig forutsetning i helsesektoren for å få etablert god kommunikasjon og dialog og oppnå likeverdig helsetjenester. Men det gjelder også for de som skal jobbe som saksbehandlere og i skolen. Språk, kommunikasjon og kulturforståelse går igjen på alle felt, sier Inger Marie Holm, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og medlem i styringsgruppa for prosjektet.

Ifølge henne har de som jobber med flyktninger en krevende jobbsituasjon.

– De skal håndtere mennesker som kommer med veldig krevende bagasje, og de opplever at de har sterkt behov for veilederkompetanse i mange av disse situasjonene. Derfor bør det finnes kurs i utdanning og langsgående veiledning, kanskje spesielt til helsepersonell, sier Holm.

Dialogmøtet hadde også fokus på hva inkludering egentlig er.

– Der trekker de som jobber med flyktninger fram at man selv ikke helt forstår hva som er inkludering. Kanskje kan UiT gå inn og hjelpe til med å lage en definisjon og se på ulike betydninger av den, sier Fedreheim.

Et annet punkt som ble diskutert var behovet for digitale informasjonstjenester.

– Det kom forslag om mer bruk av apper, kvalitetssikring av digital informasjon fra UiT og tilbud om å gjennomføre kurs på nett, i stedet for at alt må foregå på et av UiT sine studiested, sier Holm.

Ny forskning
Det kom også fram flere ideer til nye forskningsprosjekter. En av dem var å forske på hvordan asylsøkere opplever at de mottar likeverdige helsetjenester.

– Hvordan vet man at det er likeverdige helsetjenester? I hver stor grad opplever helsepersonell at de ivaretar asylsøkere på en god og forsvarlig måte? Mange sliter med at de ikke strekker til, at de kommer til kort og ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonene, sier Holm.

Norges forskningsråd jobber for tida med å utarbeide et nytt program på migrasjonsfeltet, og prosjektgruppa Migra-Nord skal nå spille inn forslag til relevante problemstillinger. Styret ved UiT vil avgjøre hvordan UiT skal jobbe videre med tematikken.

– Kanskje skal vår rolle være å ivareta et migrasjonsnettverk som dekker både forskning, utdanning og praksisfeltet. Det kan bety å arrangere denne typen årlige seminarer, sier Fedreheim.

Hun legger til at hun er veldig takknemlig for at de har fått med seg så mange positive og kreative aktører fra de ulike etatene.

– Det er en kjempestyrke at vi har klart å samle så mange sentrale personer i et slikt forum. Det virker som at engasjementet og interessen er veldig stor. Vi må etablere noen gode verktøy for å håndtere det økte mangfoldet vi opplever, også i nord, avslutter Fedreheim. 

På Twitter   #norgesarktiske