Hvilke ansiktstrekk blir oppfattet som vakre?

07.04.16 Øvreberg, Elisabeth

Kan kontraster i ansiktet, som for eksempel skjegg, gjøre oss mer attraktive?

Forskningsgruppa Kognitive nevrovitenskap ved UiT ser på hvordan kontraster,
som skjegg og sminke, kan påvirke oss til å oppfatte et ansikt som attraktivt.
De ønsker å finne ut hvordan dette påvirker vår atferd og vår oppfattelse av verden.
Foto: www.colourbox.com

Skrevet av Kirsti Seljenes og Elisabeth Øvreberg

– Ja, mener universitetslektor Morten Øvervoll ved UiT.

Et forskningsprosjekt ved Institutt for psykologi, UiT, ser i hvor stor grad faktorer som kontraster kan påvirke hvordan hjernen oppfatter noe – eksempelvis hvor bra eller dårlig vi synes noe er, eller om vi synes noe er attraktivt.

Hvordan hjernen tolker ulike visuelle stimuli
–  Noen deler av hjernen er ansvarlig for det vi kaller emosjoner og affekt, altså hvordan noe oppleves for oss. For eksempel blir vi redde når vi ser noe skummelt. Eller at vi får en god følelse når vi ser noe vi liker. Andre deler av hjernen er mer ansvarlig for å behandle selve bildet. Det er som to grove systemer, sier Øvervoll.

I sitt forskningsprosjekt ser han om aktivering i det systemet som behandler det emosjonelle kan påvirke det systemet som er ansvarlige for å gjenkjenne og behandle. Og vil det føre til at vi opplever noe som mer eller mindre attraktivt?

Hvorfor oppleves noe attraktivt?

La oss dermed se på dette med å oppfatte noe som attraktivt, for forskningsgruppa har prøvd å finne ut hvor pent forsøkspersoner synes et ansikt er. En metode var å vise forsøkspersonene tilfeldige mønster som varierte i kontrast rett før de viste bilde av et ansikt, og jo høyere kontrast det var på mønsteret i forkant, jo mer påvirkning fant de da personene fikk se ansiktet.

– Vi fant ut at det som er litt pent oppleves som enda penere dersom man ser et bilde med et mønster med høy kontrast like før. Slik er det også om noe er litt stygt. Det kan oppleves som enda styggere etter bildet med høye kontrast, sier Øvervoll og legger til at disse eksemplene bygger på fysiske visuelle faktorer, og at det kan påvirke subjektiv opplevelse.

– Bart er et annet eksempel, sminke er et tredje eksempel. Både bart og sminke påvirker kontrast. Dette vil påvirke celler i øyet og de visuelle områder i hjernen, og dermed påvirker de også hvordan vi responderer på det, sier Øvervoll.

Hvordan fungerer hjernen?

Prosjektets overordnede mål er å finne ut mer om grunnleggende visuelle egenskaper. Fysiske faktorer, for eksempel variasjon i kontrast, kan påvirke våre opplevelser av verden rundt oss.

– Det handler om å finne ut hvordan hjernen fungerer. Vi tenker det kan være fruktbart å se på verden rundt oss og samtidig spørre oss hvordan vi responderer til ulike statistiske og fysiske faktorer, og hvordan de kan påvirke våre responser, forklarer Øvervoll.

Universitetslektor Morten Øvervoll ved Institutt for
psykologi, UiT. Foto: Kirsti Seljenes

En byggestein for videre forskning på hjernen

Forskningen har altså vist at det finnes en grad av interaksjon mellom systemene i hjernen. I tillegg prøver forskerne å finne det fellesmenneskelige.

– Dette er et prosjekt som går litt i det stille, men i løpet av et halvår vil vi ha mer fysiologiske data og bedre utgangspunkt for å forstå hvordan dette skal tas videre. Om våre antagelser stemmer, kan vi istedenfor å bruke tilfeldige mønster forske mer direkte på variasjon i ansikter. For eksempel der bart, skjegg eller sminke er tilstede, og hvordan det vil påvirke opplevelsen av ansiktet, sier Øvervoll.

Hvilken nese er penest?

Et annet forskningsprosjekt ved UiT har sett på nesetippen vår, og hvordan den er med på å bestemme hvor attraktiv andre oppfatter oss.

For vi mennesker har jo en ganske stor nese – større enn mange andre primater – og man kan lure på hvorfor den har fått en slik sentral plass i fjeset, spesielt ettersom en stor nese er lett å skade.  

Svaret kan være at nesa spiller en rolle når vi vurderer hvor tiltrekkende andre er, og hvor godt de egner seg som en potensiell partner. 

Oppfattet som vakrere 

Dette ble testet i et eksperiment hvor en gruppe personer ble vist flere bilder av det samme ansiktet. Deretter ble de bedt om å rangere hvilket bilde de syntes var vakrest. Bildene så like ut, men på hvert bilde var nesetippen så vidt endret. Enten ble den forskjøvet litt til venstre eller høyre, eller sentrert. 

– Det vi så var at dersom nesetippen var sentrert, så ble ansiktet oppfattet som vakrere. Dersom vi derimot desentraliserte nesetippen, så falt attraktiviteten betydelig, forteller Ivar Folstad, professor i biologi ved UiT. 

Les mer om neseforskningen her

På Twitter   #norgesarktiske