Skal lede forskningsprosjekt til 800 millioner


Når havisen smelter, blir hittil lite utforskede områder tilgjengelige. UiT skal nå lede et gigantisk forskningsprosjekt planlagt i det nordlige Barentshavet.

Marit Reigstad er prosjektleder for Arven etter Nansen. Foto: Karine Nigar Aarskog

Marit Reigstad er prosjektleder for Arven etter Nansen. 

Foto: Karine Nigar Aarskog

– Jeg tror ikke Norge har tatt et så stort forskningsinitiativ noensinne, sier prosjektleder og professor ved arktisk og marin biologi ved UiT, Marit Reigstad.

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har en budsjettramme på 800 millioner kroner og er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner. Prosjektet skal eies og ledes av UiT.

– Vi har tilgang på god infrastruktur i form av forskningsfartøy, og har gjennom flere tiår markert oss i arktisk forskning, innen marin biologi, geologi og fysikk, sier Reigstad.

Les også: Skal bli verdensledende i Arktis

Kunnskap for forvaltning
Norge har et stort behov for kunnskap om det nordlige Barentshavet, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.

– Det nordlige Barentshavet blir stadig mer åpent og interessant for aktører innenfor fiskeri, shipping, olje- og gassutvikling og turisme. Hvis vi skal klare å videreføre den gode forvaltningen som vi har hatt i det sørlige Barentshavet, som har vært kunnskapsbasert, trenger vi mye mer kunnskap om det nordlige Barentshavet, sier Reigstad.

Nå har de åtte partnerne søkt om støtte til det gigantiske forskningsprosjektet fra flere statlige instanser. Søknaden er nylig blitt evaluert og kvalitetssikret av et panel nedsatt av National Academy of Sciences i USA, med svært gode tilbakemeldinger. "The plan of action and management is sound and the leader, co-leaders, and scientific staff are outstanding. The Evaluation Committee unanimously endorses the Nansen LEGACY Project", skriver panelet i sin vurdering. 

Stor interesse
– Vi har sondert terrenget i ulike departement og i Norges forskningsråd, og det er stor interesse for at vi går videre med dette. Men det som har vært utfordrende, er at forskningsprosjektet faller utenfor alle eksisterende rammer. Vi er ikke noe senter for fremragende forskning eller noe nasjonalt forskningsprogram, men et initiativ der institusjonene selv skal legge 50 prosent egeninnsats på bordet, forklarer Reigstad, som håper på et spleiselag mellom ulike departement og Norges forskningsråd.

Anne Husebekk er rektor ved UiT. Foto: Asbjørn Bartnes

Anne Husebekk er rektor ved UiT.

Foto: Asbjørn Bartnes

– Men dette er upløyd mark, så vi går opp veien hele tiden og prøver å finne ut hvordan vi skal gjøre det. Alle løsningene ligger ikke på bordet ennå, legger hun til.

UiT-rektor Anne Husebekk bifaller at dette er et viktig satsingsområde.

– Arven etter Nansen er et stort og viktig prosjektinitiativ knyttet til det nordlige Barentshavet og undersøkelser av marin økologi i et område der livet på havbunnen og i hele vannsøylen hittil bare i begrenset grad er undersøkt. Det er svært viktig å gjøre en slik undersøkelse før hav og havbunn blir gjenstand for industriell utvikling og påvirkning, sier hun.

Nasjonal oppgave
Kunnskapsdepartementet lyste i 2012 ut såkalte SAK-midler, for at statlige institusjoner skulle fokusere på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon for å optimalisere bruken av offentlige ressurser. UiT gikk da sammen med Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Oslo, UNIS på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt om å skrive en forskningsplan om hvordan de skulle ta på seg den nasjonale forskningsoppgaven som det er å kartlegge og forstå klima og økosystemet i det nordlige Barentshavet. Det er denne planen som nå er gjort om til en forskningssøknad. 

Forskningsskipet "Helmer Hanssen" ligger fortøyd ved iskanten på 80 grader nord, under fjorårets Outreach-tokt på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog

Forskningsskipet "Helmer Hanssen" ligger fortøyd ved iskanten på 80 grader nord, under fjorårets Outreach-tokt på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Ingen av oss er i stand til å løse denne oppgaven alene, men som et landslag kan vi bruke kompetansen, infrastrukturen og ressursene som finnes på de forskjellige institusjonene på en best mulig måte, sier Reigstad.

– At åtte institusjoner samarbeider i et slikt prosjekt er nærmest unikt i norsk sammenheng. Her er all statlig norsk relevant kompetanse samlet, noe som gir de beste muligheter for kunnskapsinnhenting, som er viktig ikke bare for prosjektet, men for verden, supplerer Husebekk.  

Generasjonsskifte
Arven etter Nansen er inspirert av det store programmet ProMare som gikk i det sørlige Barentshavet på 1980-tallet.

– Også det prosjektet samlet forskningsnorge for å skape kunnskapsgrunnlaget for det sørlige Barentshavet. Veldig mange av de som i dag er seniorer i norsk polarforskning var postdoc-er og stipendiater på den tida, sier Reigstad.

Les rapporten fra Norsk Polarinstitutts ProMare-tokt med skipet "Lance" fra 1986

Professor Frank Nilsen fra UNIS har tatt en kjerneprøve av isen på 80 grader nord under fjorårets Outreach-tokt på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog

Professor Frank Nilsen fra UNIS har tatt en kjerneprøve av isen på 80 grader nord under fjorårets Outreach-tokt på Svalbard. 

Foto: Karine Nigar Aarskog

Nå trengs det nye krefter i polarforskningen. For de fem neste årene vil det være stor avgang av norske polarforskere, ifølge Reigstad.

– En opptelling på de forskjellige institusjonene viser at opp mot 65 polarforskere kommer til å gå av med pensjon. Da må det fylles på, for Norges behov for polarforskningskompetanse blir ikke mindre når både nordområdene og Antarktis er så viktige på den politiske dagsorden, sier Reigstad.

Les alt om Outreach 2015

Tanken er at de stipendiatene som blir med i prosjektet skal utdannes i samarbeid mellom flere institusjoner, og kan bli en del av et stort, nasjonalt- og internasjonalt nettverk av polarforskere.

– På den måten kan vi bygge en grunnmur for framtidig forskning, som både består av kompetanse, folk og nettverk, og av en god oversikt over hvilken instrumentering og infrastruktur vi har. Vi håper det som står igjen etter oss er en solid grunnmur som Norge kan bygge videre på. Både innen forvaltning og polarforskning, sier Reigstad.

En bærekraftig, langsiktig forvaltning av ressurser og økosystemer forutsetter at det jevnlig utdannes nye generasjoner med eksperter på området.  

Får nytt fartøy
Arven etter Nansen skal etter planen starte opp i 2018, samtidig som det nye isgående forskningsskipet ”Kronprins Haakon” blir sjøsatt. Skipet skal eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet, mens UiT blir den største brukeren.  

– Det er nok et viktig argument for hele prosjektet, at vi får et nytt, stort fartøy som har nye muligheter for forskning i Arktis. Vi tror at et sånt nasjonalt forskningsprosjekt vil være en glimrende måte å gjøre båten kjent i hele forskningsmiljøet. I tillegg får vi brukt den på en optimal måte, sier Reigstad.

Les også: Nytt forskningsskip gir nye muligheter

I og med at forskningsprosjektet er tverrfaglig, med disipliner innenfor geologi, marin kjemi, biologi, fysisk oseanografi, sjøis-, og atmosfæreforskning, kan forskerne teste ut det nye skipet skikkelig fra starten.

"Kronprins Haakon" er et høyteknologisk forskningsskip som kan ta seg fram gjennom is. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

"Kronprins Haakon" er et høyteknologisk forskningsskip som kan ta seg fram gjennom is. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

Mange blir involvert
Fire arbeidspakker, som hver ledes av en av institusjonene, skal sørge for å gi forskerne svar på en rekke spørsmål. Som hva som forårsaker endringene i havet, både de naturlige og de som oppstår på grunn av menneskelig påvirkning, hvordan det biologiske systemet fungerer, og hvordan det fremtidige Barentshavet vil komme til å se ut. 

– I tillegg har vi fire arbeidspakker som går på tvers av disse. En går på infrastruktur og datainnsamling, en på forvaltning av data, en på teknologiutvikling, og den fjerde på hvilket avtrykk dette prosjektet skal sette i samfunnet, forklarer Reigstad.

Hun regner med at prosjektet vil sysselsette rundt 100 personer, i tillegg til over 50 rekrutteringsstillinger. Bare fra UiT er 14 fast ansatte involvert.

– Det er mange veldig flinke folk på de forskjellige institusjonene. Folk er engasjerte og løsningsorienterte og har stor innsatsvilje, sier Reigstad.

Er der det skjer
At den enorme satsingen skal ledes fra UiT mener Reigstad er en anerkjennelse av forskningen som gjøres herfra.

– Det er en tillitserklæring og en anerkjennelse av at vi, og tromsømiljøet generelt, er faglig dyktige på forskningen i nordområdene. Vi har fått en utrolig flott faggruppe som har vokst fram over de siste årene, fra vi var en gruppe som i stor grad var finansiert på prosjektmidler, til at vi nå er en stor og faglig komplementær gruppe som kan lede mange initiativer og være aktiv på mange fronter, sier Reigstad.

Professor Paul Wassmann fra samme forskningsgruppe er styreleder i Arven etter Nansen.

Det er fortsatt mange områder som er lite utforsket i Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog

Det er fortsatt mange områder som er lite utforsket i Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog

Reigstad får støtte fra Husebekk:

– UiT har de beste forutsetninger for å lede prosjektet fordi vi har verdensledende forskere innen feltet, vi ligger nær det stedet der forskningen skjer og vi vil merke virkningene av utbygging av havet sterkest hvis det finner sted, sier Husebekk.

Fyller mange roller
Reigstad understreker hvor viktig det er at universitetsledelsen ved UiT ønsker å satse på Arven etter Nansen.

– Det er en prioritering som gjøres fra ledelsen her. De har sagt at de synes denne forskningen er viktig for Norge og for UiT og vil gjerne stå som leder, sier prosjektlederen.

Hun mener det som styrker prosjektet ytterligere, er at samarbeidspartnerne har ulike primæroppgaver:

– Universitetene sine primæroppgaver er forskning og utdanning, og vi er veldig gode på det. Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt er gode på kunnskapsinnhenting, men skal også gi råd til forvaltningen. Det gjør at de har andre perspektiver og andre retninger på sin forskning. Når vi skal sette dette sammen, så blir det veldig bra. Vi får fylt mange ulike roller og oppgaver på én gang.

Forskningsprosjektet skal vare til 2023.

Les mer om Arven etter Nansen, The Nansen LEGACY

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content