Rovdyrforskere får hjelp av lokalbefolkning
 |
|
Takuchi Laptander og sønnen Alesha har skutt en stor mørk rødrev på tundraen i Yamal. Foto: Aleksandr Sokolov |
Klimaendringer og menneskelig påvirkning på naturen gjør at vi står ovenfor en tundra i endring. For å forstå hvilke endringer som skjer må vi først ha god kunnskap om hvordan økosystemene er sammensatt i dag, og hvordan arter påvirker hverandre. Enorme områder med lav tetthet av rovdyr gjør det ekstremt krevende å innhente informasjon ved hjelp av vanlige vitenskapelige metoder.
I stedet har forskerne Dorothee Ehrich og Siw Killengreen sammen med masterstudent Marita Anti Strømeng fra Institutt for arktisk og marin biologi funnet en gullgruve av kunnskap hos lokale jegere, fiskere og andre mennesker som oppholder seg mye i naturen i disse områdene.
Gjennom i overkant av 100 intervjuer har forskerne nå klart å kartlegge rovdyrssamfunnet fra Finnmark til Tajmyr i Sibir i svært stor skala.
– Dette er en oppgave som ville vært umulig uten hjelpen vi har fått lokalt, sier Ehrich.
 |
| Forskerne bak studien fra Institutt for arktisk og marin biologi (f.v.): forsker Siw Killengreen, masterstudent Marita Anti Strømeng og forsker Dorothee Ehrich. Foto: Tonje Engevik Eriksen |
Ulven passer på økosystemet
Store rovdyr slik som ulven er tilnærmet utryddet mange steder i verden grunnet menneskelig aktivitet. Dette kan gi betydelige ringvirkninger nedover i næringsnettene.
– En hypotese som vi ønsket å se nærmere på er om lave tettheter av blant annet ulv kan være med å forklare den høye bestanden av rødrev som vi har i de nordlige områdene i dag, sier Dorothee Ehrich.
Hun forteller at ulven ikke godtar andre hundedyr slik som rødreven i sine territorier og kan derfor være med å holde bestanden av såkalte mellomstore rovdyr nede.
– Lite ulv gir høye tettheter av rødrev, noe som kan ha store påvirkninger på resten av økosystemet. Sammen med svingende lemenår har konkurranse med store rødrevbestander resultert i at fjellreven er utryddingstruet i Skandinavia, sier Siw Killengreen som har ledet prosjektet Fjellrev i Finnmark i mange år. Hun forteller også at rødreven kan påvirke bestander av hare og rype negativt.
Ulik forvaltning
Masterstudent Marita Anti Strømeng fikk jobbe med dette spennende prosjektet i sin bacheloroppgave. Hun forteller at analysene av intervjuene ga flere interessante funn.
– Rovdyrsamfunnet endret seg etter hvert som man beveget seg fra kystklima i vest mot innenlandsklima i øst, forteller Strømeng.
Forskerne forteller at det i vest var dominert av rødrev og til dels gaupe, mens lengst øst var de to vanligste rovdyrene ulv og fjellrev. Fjellrev hadde lave tettheter i Finnmark og Murmansk, men lengre øst i Sibir var den regnet som det vanligste rovdyret. De observerte forskjellene i ulvebestand er i stor grad et resultat av ulik forvaltning i Norge og Russland.
Viktig innsikt
Rødrev var mer vanlig sør for skoggrensen hvor økosystemene er mer ressursrike. En negativ sammenheng kunne observeres mellom bestanden av ulv og rødrev, og denne sammenhengen var sterkest i områdene med god næringstilgang.
– Disse resultatene samsvarer med hva man forventer ut fra hypotesen om at ulven holder rødrevbestanden på et lavere nivå enn den ellers ville ha vært i områder med god mattilgang, sier Ehrich.
Forskerne bak studien konkluderer med at dette er viktig innsikt for å kunne forutse hvilken påvirkning endret rovdyrforvaltning kan ha på rovdyrsamfunnet.
Referanse til artikkelen: Ehrich, D., Strømeng, M.A., & S.T.Killengreen. 2015. Interference in the tundra predator guild studied using local ecological knowledge. Oecologia
