Tromsøundersøkelsen – underfinansiert gull for folkehelsa

To spørsmål dominerte miniseminaret om folkehelsa i Tromsø 5. mars: Hvordan skaffe sikker finansiering av Tromsøundersøkelsen? Og hvordan sørge for at kunnskapen fra befolkningsundersøkelser blir tatt i bruk i praksis?
Wærås, Torgunn Publisert: 13.03.15 00:00 Oppdatert: 18.03.15 08:34

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har vært fast post på statsbudsjettet i flere år, mens Tromsøundersøkelsen ikke har denne typen statlig finansiering. Helt urimelig, mener Tove Karoline Knutsen (Ap), som sitter i Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. Da komiteen behandlet statsbudsjettet 2015 i høst, gjorde Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti felles sak hvor de kom med en tydelig merknad: Begge undersøkelsene må få støtte over statsbudsjettet for sitt viktige og unike folkehelsearbeid.

– Dette kommer vi til å følge opp, sa Knutsen under miniseminaret i Tromsø.

­

omvisning i Tromsøundersøkelsens lokaler
I forkant av miniseminaret 5. mars, fikk deltakerne en omvisning i Tromsøundersøkelsens lokaler. Her ser vi ledende forskningstekniker Kristin Kanstad (t.v.), prosjektleder Tromsø 7 Heidi Johansen, stortingspolitiker Tove Karoline Knutsen (Ap), Cathrin Carlyle (leder av brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge og medlem i rådet for HelseOmsorg21), Vibeke Skinstad (Troms fylkeskommune), professor Stein Emil Vollset (UiB, Folkehelseinstituttet og forsker Tromsø 7), Line Miriam Sandberg (Frp, fylkesråd for næring, kultur og helse), ny kommunelege i Tromsø Marit Gulbrandsen, stortingspolitiker Elisabeth Røbekk Nørve (H) og fylkeslege i Troms Svein Steinert. Foto: Bjørn-Kåre Iversen

– Her må det ropes og skrikes!

Hun mener årsaken til at Tromsøundersøkelsen ikke allerede er inne på statsbudsjettet, er at Tromsøundersøkelsens folk har vært for lavmælte. Det er ikke så altfor lenge siden hun selv ble klar over den økonomiske skeivheten mellom de to befolkningsundersøkelsene.

– Her må det ropes og skrikes! Hvis vi står sammen, både posisjon og opposisjon, tror jeg vi skal få til dette, sa Knutsen, med adresse til alle deltakere, men kanskje særlig til sine stortingskolleger Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Elisabeth Røbekk Nørve (H), som også var på seminaret.

Den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen tok imot sine første deltakere 11. mars 2015.

Les også: Tromsøundersøkelse nummer sju er i gang 

Mangler ti millioner kroner

Datainnsamlinga koster 65 millioner kroner og prosjektet mangler fortsatt ti millioner før det er fullfinansiert. Pengene kommer fra UiT Norges arktiske universitet, Helse Nord RHF, Universitetssykehuset Nord-Norge og ulike forskningsfond.
– Vi trenger hjelp for å få til en trygg og langsiktig finansiering, og vi trenger tilskudd til å kunne drifte det verdifulle materialet som Tromsøundersøkelsen representerer, sa Sameline Grimsgaard, leder i styringsgruppa for Tromsø 7.

I tillegg til penger for å kunne gjennomføre undersøkelser, trengs det en grunnfinansiering. Blant annet trengs driftsmidler til den verdifulle banken med blodprøver som er samlet inn siden den første undersøkelsen ble gjennomført i 1974.

Her finner du nettsiden til Tromsøundersøkelsen 

Også brukerrepresentant Kai Krogh, leder i Prostatakreftforeningen i Troms, slo et slag for å få Tromsøundersøkelsen inn på statsbudsjettet.
– Jeg har et inderlig ønske for Tromsøundersøkelsen, og det er at den må komme på statsbudsjettet. Vi som brukerorganisasjon er så begeistret og stolt over undersøkelsen, og oppfordringa går herved til Stortinget, sa Krogh, som er glad for å ha bidratt til at Tromsø 7 har en underliggende profil hvor menns helse settes på agendaen. Blant annet er prostatakreft i fokus.

Tromsøundersøkelsen

-        identifiserer og belyser risikofaktorer og bidrar til nedgang i dødelighet

-        fungerer som et folkehelsebarometer

-        tester hypoteser

-        øker helsepersonells kompetanse og bidrar til at ny kunnskap tas i bruk i klinikken

-        stimulerer til og bidrar aktivt til internasjonal toppforskning

-        leverer viktig kunnskap til politikere, akademia og folk flest

(Kilde: professor Sameline Grimsgaard, leder for styringsgruppa i Tromsø 7)

Langsomme blålys nedprioriteres

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget. Han påpekte at fundamentet for helsepolitikken i Norge er å jobbe forebyggende.

– Men vi ser ofte at forebygging er det som prioriteres til slutt. Forebygging representerer en form for langsomme blålys, men uten statusen til det som har blålys. Tenk på hvilket fantastisk løft fluor og forebyggende tannhelse representerer, hvor store lidelser folk er blitt spart for og hvor mye penger samfunnet har spart på dette, kommenterte Fylkesnes.

I likhet med alle de andre medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen, mener Elisabeth Røbekk Nørve (H) at begge undersøkelsene gir svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging.

– Det bør ikke være forskjell mellom hvordan Tromsøundersøkelsen og HUNT blir finansiert, sa Nørve under møtet. Og la til:
– Jeg kan ikke sitte her og love penger, men jeg skal ta budskapet videre og lover å spille det inn.

Nørve mener en bevilgning fra Troms fylkeskommune til Tromsøundersøkelsen vil gjøre det lettere å utløse midler via Statsbudsjettet.

Troms fylkeskommune var representert med blant annet Line Miriam Sandberg (Frp), fylkesråd for næring, kultur og helse. Hun kommenterte ikke direkte innspillet fra Nørve, men minnet om at det er mulig å søke om midler til forskning fra fylkeskommunen.

Bilde plakat Tromsøundersøkelsen
Den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen startet 11. mars, koster 65 millioner kroner og er fortsatt underfinansiert med ti millioner. Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Kunnskapen må tas i bruk

Behovet for helseundersøkelser er stort, og de har stor betydning for å kunne bedre folkehelsa i Norge.

– Det er en viktig oppgave å ta i bruk kunnskapen i praksis i enda større grad enn det vi gjør i dag, sa Nørve, som nevnte at HUNT har en egen rådgiver som kommunene kan benytte seg av, noe som kan være en god idé å kopiere for Tromsøundersøkelsen. Det vil gjøre det lettere å kunne ta i bruk kunnskapen i praksisfeltet.

Sameline Grimsgaard understreket at HUNT og Tromsøundersøkelsen utfyller hverandre godt, siden HUNT dekker landområder, mens Tromsøundersøkelsen foregår i en bykommune. Det er et nært samarbeid mellom undersøkelsene. Blant annet er alle spørsmål fra spørreskjemaene i Tromsø 7 sendt til HUNT med ønske om mest mulig overlapp og gjenbruk i HUNT 4, som skal starte i 2017. HUNT skal også bruke noen av dataene som blir innhentet i den pågående Tromsøundersøkelsen, og er involvert i flere av de 54 forskningsprosjektene som inngår.

Det deltok både lokale og nasjonale politikere, helsebyråkrater og forskere på miniseminaret. En av forskerne som holdt innlegg, var professor Audun Stubhaug, smerteforsker i Tromsø 7. Hans foredragstittel var «Tromsøundersøkelsen som kunnskapsfabrikk».
– Hvorfor forske? Kan vi ikke bruke pengene på behandling i stedet, spurte han retorisk, for i neste øyeblikk å svare seg selv med å si: Faktum er at vi bruker ALTFOR mye penger på behandling. Ved klinikkene vet vi altfor ofte ikke hva vi behandler, ikke hva vi gjør og heller ikke hvordan det går. Derfor må vi forske!

Bedre tilrettelegging for deling av kunnskap

En rekke evalueringer har påpekt at dataene fra befolkningsundersøkelser er en viktig ressurs. I Tromsøundersøkelsen er det derfor lagt vekt på formidling av kunnskap og resultater til allmennheten, og i den nye undersøkelsen vil alle vitenskapelige forskningsartikler bli publisert som Open Access. Det vil si at alle som har tilgang til internett vil kunne få tilgang til resultatene.

 – Men vi må legge enda bedre til rette slik at kunnskapen kan bli utnyttet bedre enn i dag. Det er folket og brukerne som skal gjøre seg nytte av forskninga, sa Grimsgaard.

Et annet element som ble berørt under seminaret, var ideen «Min side». Det vil si en nettside hvor deltakerne selv kan logge seg på for å få tilgang til sine data.

– En kjempegod idé, kommenterte Tromsøordfører Jens Johan Hjort (H), som selv er deltaker i Tromsøundersøkelsen og også er ambassadør for prosjektet. Han syns det er svært viktig at kunnskapen blir formidlet tilbake til samfunnet, inkludert deltakerne i undersøkelsen.

Kunnskapsdeling gjennom utdanning

Professor Magritt Brustad er leder for Institutt for samfunnsmedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Det er ved dette instituttet Tromsøundersøkelsen har sin organisatoriske forankring. Hun er opptatt av hvordan utdanning kan bygge bro mellom forskning og samfunn.

– I befolkninga er det dalende tillit til råd som spriker i alle retninger. Her er utdanning kjempeviktig, fordi vi utdanner helsearbeidere som er gode til å formidle kunnskap og gi råd til den enkelte, sa Brustad.

Seminaret ble arrangert av UiT i regi av den sjuende Tromsøundersøkelsen ved prosjektleder Heidi Johansen og faglig leder Sameline Grimsgaard.

Vi anbefaler