E-journalen kommer for fullt
Nasjonalt senter for Telemedisin i Tromsø har mottatt forskningsmidler fra Helse Nord for å bidra til jobben med å utvikle et bedre elektronisk journalsystem.
 |
| Doktorgradstipendiatene Gro-Hilde Ulriksen, Bente Christensen og Camilla Bjørnstad jobber sammen med Gunnar Ellingsen for å utvikle en elektronisk kurve. Foto: Johanne Røe Mathisen. |
I dag har alle pasienter en journal på hvert eneste helseforetak de har vært innom. Både pasienter og behandlere må belage seg på lang ventetid hver gang de ulike helseforetakene må utveksle informasjon. Derfor har det lenge blitt jobbet med å opprette et bedre system.
Hvis data blir hentet automatisk og presentert på en god måte, kan helseforetakene kommunisere raskere. Det er dette de jobber med på Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) ved UiT, og for å hjelpe til i dette arbeidet har Helse Nord nettopp innvilget pengestøtte til forskning og ansettelse av stipendiatstilling.
Les også: Mestrer type-2 diabetes ved hjelp av mobil "app"
Elektronisk kurve
– Vi jobber med en elektronisk kurve, forteller Gunnar Ellingsen, professor på Institutt for klinisk medisin. En kurve er tilknyttet journalen. Det er det skjemaet legene blant annet bruker for å notere medisindoser og type behandling pasientene får, blodprøvesvar, observasjoner og annen relevant informasjon.
En elektronisk kurve vil sørge for at all informasjon er tilgjengelig for alle som har tilgang til journalkurven, og det blir slutt på at man må lete den fram fra en skuff. I tillegg vil den elektroniske kurven kunne gi automatisk beskjed om potensielt farlige situasjoner, som at man er i ferd med å gi pasienten medisiner som ikke skal blandes. Informasjon som tidligere bare fantes på papir vil bli tilgjengelig for helsepersonell flere steder samtidig sånn at beslutninger kan fattes raskere, og tiltak kan starte med en gang.
– Vi står ovenfor et paradigmeskift med hensyn til behov og forventninger til IKT-systemer, sier Ellingsen. Forventningene er store og kravene er høye til hva framtiden vil bringe.
Latt vente på seg
Med dagens papirkurve er det mye som kan gå feil. De tradisjonelle papirjournalene er avhengig av andres tolkning av resultatene og at man klarer å lese slurvete håndskrift. Den som skriver på journalen må selv gjøre vurderinger og regne ut doser på medisin som skal bli gitt.
De siste årene har e-resepter gradvis blitt innført over hele landet. Den tiden der pasientene selv måtte holde orden på alle papirreseptene sine er forbi, og leger og farmasøyter kan enkelt dobbeltsjekke at pasienten ikke får forskjellige medisiner som ikke burde blandes. Imidlertid har elektroniske kurver latt vente på seg, men det jobbes intenst med å få dette innført i nær framtid.
"Én journal i nord – uansett kor du bor ; )"
Forskningsgruppa i Tromsø samarbeider med FIKS-prosjektet. FIKS står for Felles Innføring Kliniske Systemer og er underlagt Helse Nord. Målet med FIKS er å innføre felles kliniske systemer i alle helseforetak hele i Nord-Norge. Slagordet deres er: Én journal i nord – uansett kor du bor ; )
– Vi ønsker å få alt inn under samme dør. Det skal være enkelt å få tilgang til opplysningene uavhengig av hvor pasienten har gått til behandling tidligere, forteller Bente Christensen, en av stipendiatene som jobber med prosjektet.
Høy pasientsikkerhet
Taushetsplikt og vern av pasientens integritet er veldig viktig.
– Pasientene må føle seg trygge på at deres opplysninger blir behandlet på en trygg måte.
Dette forteller Gro-Hilde Ulriksen, som også er en av stipendiatene som har som oppgave å sørge for at prosjektet kommer i havn. Hun mener at en elektronisk journal vil gjøre det enklere å dele informasjonen mellom forskjellige helseforetak, noe som igjen vil føre til raskere behandlingstid, bedre kvalitetskontroll og mer forutsigbarhet for pasienten.
Les også: Nettet vart til hjelp i kvardagen
Skal tas i bruk
– Vi er ikke bare observatører, men aktivt med i prosessen, sier Bjørnstad. Det de driver med på NST er nemlig ikke bare forskning, men utvikling av systemer som forhåpentligvis er i bruk om ikke så lenge.
Å innføre et nytt system tar litt tid. Uforutsette utfordringer dukker opp. Med et elektronisk system vil hver bruker kun kunne få den tilgangen man er logget på for å ha, og man kan ikke lengre bare føye på notater for andre. Systemet stiller også krav til at utstyret er oppdatert, og de som skal bruke systemet må sette av litt tid til å lære seg det.
– Det som er ekstra viktig for oss er å ta hensyn til brukerens perspektiv og fokusere på det som er viktig for dem. Derfor holder vi intervjuer for de som skal bruke systemet, som leger, sykepleiere og annet helsepersonell får si sin mening, forteller Ulriksen.
– De ser gjerne problemstillinger vi ikke ser.
