Undersøker ”snørrunger”
Gule stafylokokker befinner seg i snørret i nesa, og undersøkelser viser at 25 prosent av alle voksne har disse bakteriene. Hvordan det er med ungdom er det fortsatt ingen som vet.
 |
| Lisa Albrigtsen ser gule stafylokokker i mikroskopet, bakterien vi har i nesa. Gule stafylokokker kan være direkte livstruende hvis man ikke klarer å behandle dem. Plansjen bak viser et bilde av et operasjonssårsom har blitt angrepet av bakteriene. Foto: Gunnar Graff |
- Som en del av Fit Futures, undersøkelsen av ungdom i Tromsø, skal vi nå kartlegge de unges tilfeller av gule stafylokokker. Det har aldri blitt gjort før, så dette er viktig, forteller Birgit Margrethe Falch, cand.med ved mikrobiologisk avdeling ved UNN.
Kan være farlig
 |
| Å forhindre spredning av bakterier er viktig. Her lærer Ph.D.-student Maria Sangvik unger fra Bukkespranget naturbarnehage hvordan de skal vaske hendene. Lyset i kassen avslører slurvete håndvask. Foto: Gunnar Graff |
På standen til Det helsevitenskapelige fakultet hadde hun med seg gule stafylokokker og mikroskop, så alle kunne få studere bakteriene som kan være veldig farlige.
- Nå skal vi ikke bli hysteriske, men de gule stafylokokkene kan gi store problemer i for eksempel operasjonssår. Som regel får du ikke disse alvorlige hudinfeksjonene på grunn av smitte fra andre, men på grunn av de gule stafylokokkene du selv har i nesa, utdyper hun.
I dag har 25 prosent av de voksne disse bakteriene i nesa. Kurvene viser at det er unge menn på cirka 25 år som har flest tilfeller av gule stafylokokker, og at kurven deres synker kraftig og går mot et lavnivå når de blir gamle. Hos kvinner ligger kurven moderat.
- Ingen vet kurven til barna.
Betyr drueklaser
Gule stafylokokker betyr drueklaser nettopp fordi de ser ut som drueklaser når man studerer dem i mikroskopet. Selv om dette høres harmløst ut, kan Falch fortelle at de gule stafylokokkene kan være direkte livstruende.
- Gule stafylokokker behandles med antibiotika, og den store skrekken er når disse blir resistente mot behandlingen. Antibiotikaresistens har blitt et stort problem i Europa, utdyper hun.
Lokket forskerspirene
 |
| Maria Arlén Larsen går forskerlinja ved Helsafak, og huninformerte ungdom om studietilbudet. Foto: Gunnar Graff |
På Forskningstorget var det mange som studerte bakteriene i mikroskopet, deriblant Sandra Lind Grimstad (15).
- Jeg så bakteriene vi har i snørret, bare at de var forstørret 1000 ganger. Det så nesten ut som utslett, forteller hun. Hun lot seg ikke skremme av "basiluskene".
- Jeg har lyst til å bli lege, så det å arbeide med dette i fremtiden er absolutt aktuelt, forklarer hun. Kanskje er det en forskerspire vi har med å gjøre, for like ved står Maria Arlén Larsen, medisinstudent på forskerlinja. Hun informerte ungdommen om nettopp forskerlinja på Helsefak.
- Det er egentlig rart at det ikke er større oppslutning rundt den linja, for det er en gullpakke. Jeg er i alle fall fornøyd, sier hun.
- Forskerlinja er bra for dem som er kreative og nysgjerrige, samtidig som den gir deg større frihet og ansvar. Man får være med på konferanser, ekstra stipendier, får god veiledning og blir tatt godt vare på. Jeg føler meg kjempe heldig, forteller hun.
Forsker på fedme
Når man går forskerlinja bruker man ett år ekstra på medisinstudiene, noe Larsen synes er en lav pris å betale.
- Man kan derimot ta doktorgraden tidligere, og over kortere tid, blir raskere spesialist og det er alltid et pluss i klinikken å ha forskningserfaring. Det virker som om studentene synes det er et stort minus at man må gå ned ett kull på grunn av det ekstra året, men det er det definitivt verdt på lang sikt, forsikrer hun.
Selv forsker hun på overvekt og fedme.
- Jeg ser etter tidlige markører på metabolsk syndrom hos overvektige. Metabolsk syndrom er en samlebetegnelse på en rekke risikofaktorer som disponerer for hjerte- kar sykdom. Ved å tidlig kunne luke ut de som er mer disponert for dette, kan man behandle og forebygge. Det er nemlig noen med høy BMI som kan gå lenge uten å utvikle metabolsk syndrom, mens andre derimot får det tidlig, og jeg skal blant annet finne ut hvorfor det er slik, forklarer Larsen som nå går femte året på medisin.
