Jonas Stein

For nesten 40 år siden flyttet familien vår inn i Vinkelvegen. I nabohuset bodde en gutt som var fire år eldre enn meg. Arvinn var den store gutten i gata og for en liten pjokk var det alltid stort når jeg fikk være med å spille fotball med han og kompisene eller på lekinga i gaten som han ofte organiserte.

Da vi vokste opp i Vinkelvegen var også en idé om at verden var åpen for alle oss ungene på alle mulige måter. Om det var fordi alle de radikale foreldrene så på internasjonal solidaritet og internasjonal politikk som den mest naturlige delen av verden, eller fordi flere, som Arvinn, hadde foreldre fra andre land er jeg ikke sikker på. Men sett i ettertid er det egentlig ikke gitt at barn fra middelklassen i en liten by i periferien av periferien skal tenke slik vi tenkte om verden på slutten av 1980-tallet. Kanskje fordi UiT var etablert i Tromsø?

At Arvinn som 17-åring reiste til United World College i India var både inspirerende og kult, men samtidig var det liksom naturlig. Noen år etterpå var det min tur å reise til Frankrike, og tilfeldighetene ville ha det til at vi begge studerte samtidig i London riktignok jeg på BA og han på MA.

Etter en runde for oss begge politikken har han gått til internasjonale organisasjoner og diplomati, mens jeg har fått til akademia. Men det er alltid veldig hyggelig å treffes igjen og vite at vi deler samme engasjement for samfunnsutvikling, kunnskap og ikke minst Tromsø og Tromsø IL. I går møttes vi igjen i rollene som viseambassadør og viserektor. Det har gått bra med gutta fra Vinkelvegen :)