Sammendrag

I 1992 ble den tradisjonelt trespråklige kommunen Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono i Nord-Troms innlemma i forvaltningsområdet for samiske språk. I forlengelsen av dette ble de enspråklige norske kommuneskiltene erstatta av tospråklige skilt med det nordsamiske og norske navnet på kommunen. Ikke lenge etter at skiltene kom på plass i det språklige landskapet langs E6, ble de vandalisert gjentatte ganger. Denne materielle volden fikk mye medieoppmerksomhet og ble også tematisert av Totalteateret i stykket Siste kveld med mamma i 2001. Samtidig ble vandaliserte versjoner av skiltet stilt ut både på Tromsø museum og på Senter for nordlige folk i Kåfjord. Siden 2002 har de tospråklige skiltene stått i fred i veikanten, og i 2016 ble også det kvenske navnet på kommunen inkludert uten at det skapte konflikter. Hva kan kommuneskiltets bevegelser gjennom tid og rom fortelle oss om dekoloniale brudd, lokal forsoning, relasjonell tillit og sosiokulturell beredskap? Med utgangspunkt i materiell etnografi (jf. Stroud & Mpendukana, 2009) skal vi i dette foredraget utforske dette spørsmålet gjennom å analysere det vi har valgt å kalle skiltbiografiske entekstualiseringsprosesser (Bauman & Briggs, 1990; Blommaert, 2013).

Fotografiet viser Hilde Sollid og Åse Mette Johansen

Åse Mette Johansen

Jeg er førsteamanuensis i nordisk språk ved Institutt for språk og kultur. For tida forsker jeg etnografisk på materielle, affektive og diskursive prosesser og relasjoner i det historiske skjæringspunktet mellom kolonialitet og dekolonialitet, først og fremst i kystsamiske kontekster.

Hilde Sollid

Jeg er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur. I min pågående forskning utforsker jeg (de)koloniale prosesser gjennom etnografiske tilnærminger, og undersøker og hvordan (de)kolonialitet virker i ulike kontekster, som i etableringa av Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk på Sállir/Kvaløya, og i språkutdanningspolitikk for historiske minoriteter (samer og kvener/norskfinner). Jeg er også med i prosjektet RiverPulse (Sari Pietikäinens ERC advanced grant prosjekt), og skal i gang med etnografisk feltarbeid om klimaendringer og hvordan de påvirker relasjoner mellom laksen, elva og samfunnet rundt Reisaelva i Nordreisa.

Microsoft Teams-møte

Bli med: https://teams.microsoft.com/meet/310016503953940?p=UUGzNH3e39l2WGxso1

Møte-ID: 310 016 503 953 940

Passord: rK7JU75M

Referanser

Bauman, R. & Briggs, C. L. (1990). Poetics and Performance as Critical Perspectives on Language and Social Life. Annual Review of Anthropology, 19, 59-88. http://www.jstor.org.mime.uit.no/stable/2155959

Blommaert, J. (2013). Ethnography, Superdiversity and Linguistic Landscapes: Chronicles of Complexity. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783090419

Stroud, C. & Mpendukana, S. (2009). Towards a material ethnography of linguistic landscape: Multilingualism, mobility and space in a South African township. Journal of Sociolinguistics, 13(3), 363-386. https://doi.org/10.1111/j.1467-9841.2009.00410.

Beredskapsseminaret på ISK

høst 2026 / vår 2027

Beredskap mot en rekke eksterne trusler er i høysetet for den norske regjeringens satsning i ‘totalforsvarsåret’ 2026 og overskuelig framtid. Dette gjenspeiles også i UiT Norges arktiske universitets strategi og prioriteringer. I en tid preget av ustabilitet, usikkerhet og økt polarisering inviterer vi til en seminarserie som undersøker rollen kultur, med vekt på kunst, litteratur, medier og språk, spiller i forståelser av, diskusjoner om og utøvelser av beredskap i nord.

Avledet av grunnbetydningen ‘å være beredt’, forstås beredskap som det å være forberedt til håndteringen av uønskede hendelser. Denne forståelsen åpner for måter å bruke ‘beredskap’ som et analytisk begrep i forskning på kulturens estetiske uttrykk og betydning i samfunnet, der tilknyttede termer som beskyttelse, resiliens, toleranse og motstand gjør seg gjeldende. Samtidig er begrepets bruk i dag spesielt knyttet til svært konkrete og praktiske sivile og militære tiltak igangsatt av det offentlige for å beskytte sivilsamfunnet mot krig, terrorangrep, naturkatastrofer og pandemi. I slike kontekster er beredskapens suksess i ulike grader avhengig av sosial konsensus og samarbeidsvillighet. På den positive siden kan beredskap styrke det sosiale samholdet. På den andre siden kan beredskapsbehovet også utnyttes politisk, til utviklingen av mer autoritære styreformer der interessemotsetninger og dissens innad i samfunnet dysses ned eller overstyres av staten.

I den sammenheng spiller kunsten, litteraturen, (den frie) pressen og humaniora, med sine kritiske og analytiske blikk og mangfoldige måter å forstå verden på, en avgjørende rolle i bevaringen av demokrati, menneskeverd og natur. Gjennom analyser og diskusjoner av kunst, litteratur, medier og språk, undersøker Beredskapsseminaret muligheter og problemer knyttet til betydninger og praksiser av beredskap.

Beredsskapsseminaret arrangeres hver måned på Institutt for språk og kultur – seminarrekken kan ses i sin helhet her: https://www.arcticvoices.space/beredskapsseminaret

Velkommen!

Beredskapsseminaret på ISK arrangeres av forskningsgruppen Arctic Voices og ledes av Ingeborg Høvik, Lisbeth P. Wærp, Henning H. Wærp, Charis Gullickson.