Beredskapsseminaret på ISK: “Vi skyt på skiltan, de samiske skiltan” – fra dekoloniale brudd til lokal beredskap

Sammendrag

I 1992 ble den tradisjonelt trespråklige kommunen Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono i Nord-Troms innlemma i forvaltningsområdet for samiske språk. I forlengelsen av dette ble de enspråklige norske kommuneskiltene erstatta av tospråklige skilt med det nordsamiske og norske navnet på kommunen. Ikke lenge etter at skiltene kom på plass i det språklige landskapet langs E6, ble de vandalisert gjentatte ganger. Denne materielle volden fikk mye medieoppmerksomhet og ble også tematisert av Totalteateret i stykket Siste kveld med mamma i 2001. Samtidig ble vandaliserte versjoner av skiltet stilt ut både på Tromsø museum og på Senter for nordlige folk i Kåfjord. Siden 2002 har de tospråklige skiltene stått i fred i veikanten, og i 2016 ble også det kvenske navnet på kommunen inkludert uten at det skapte konflikter. Hva kan kommuneskiltets bevegelser gjennom tid og rom fortelle oss om dekoloniale brudd, lokal forsoning, relasjonell tillit og sosiokulturell beredskap? Med utgangspunkt i materiell etnografi (jf. Stroud & Mpendukana, 2009) skal vi i dette foredraget utforske dette spørsmålet gjennom å analysere det vi har valgt å kalle skiltbiografiske entekstualiseringsprosesser (Bauman & Briggs, 1990; Blommaert, 2013).

Fotografiet viser Hilde Sollid og Åse Mette Johansen

Åse Mette Johansen

Jeg er førsteamanuensis i nordisk språk ved Institutt for språk og kultur. For tida forsker jeg etnografisk på materielle, affektive og diskursive prosesser og relasjoner i det historiske skjæringspunktet mellom kolonialitet og dekolonialitet, først og fremst i kystsamiske kontekster. 

Hilde Sollid

Jeg er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur. I min pågående forskning utforsker jeg (de)koloniale prosesser gjennom etnografiske tilnærminger, og undersøker og hvordan (de)kolonialitet virker i ulike kontekster, som i etableringa av Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk på Sállir/Kvaløya, og i språkutdanningspolitikk for historiske minoriteter (samer og kvener/norskfinner). Jeg er også med i prosjektet RiverPulse (Sari Pietikäinens ERC advanced grant prosjekt), og skal i gang med etnografisk feltarbeid om klimaendringer og hvordan de påvirker relasjoner mellom laksen, elva og samfunnet rundt Reisaelva i Nordreisa.

Microsoft Teams-møte

Referanser

Bauman, R. & Briggs, C. L. (1990). Poetics and Performance as Critical Perspectives on Language and Social Life. Annual Review of Anthropology, 19, 59-88. http://www.jstor.org.mime.uit.no/stable/2155959

Blommaert, J. (2013). Ethnography, Superdiversity and Linguistic Landscapes: Chronicles of Complexity. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783090419

Stroud, C. & Mpendukana, S. (2009). Towards a material ethnography of linguistic landscape: Multilingualism, mobility and space in a South African township. Journal of Sociolinguistics, 13(3), 363-386. https://doi.org/10.1111/j.1467-9841.2009.00410.x