Dag Rune Olsen

I dag har jeg deltatt på Dax 18 om stress og kreft. Bakgrunnen for at jeg ble invitert, var et innlegg jeg skrev og sendte til NRK Ytring.

I stedet for å publisere innlegget ønsket de meg i debatt på Dax 18, men med en annen vinkling, noe som naturligvis er helt greit. 

Mitt hovedanliggende er imidlertid at mediers formidling av forskning må bidra til å opplyse. Jeg begikk derfor følgende tekst:

Når overskriften går lenger enn forskningen

Det er prisverdig at NRK forsøker å bidra til å formidle resultater fra forskningen. Men det undergraver kanalens troverdighet når en overskrift konkluderer annerledes enn den forskningen den bygger på.

Oppslaget «Advarer kvinner: Kobler stress til brystkreft» etterlater lett inntrykket av at forskningen har påvist en sammenheng mellom stress og brystkreft. Men den systematiske oversiktsstudien som artikkelen bygger på, gjør ikke det. Tvert imot understreker forfatterne at epidemiologiske studier ikke gir grunnlag for en slik konklusjon, men snarere at kronisk psykososialt stress bør undersøkes nærmere i fremtidig forskning. Studien reiser et forskningsspørsmål – den fastslår ikke en årsakssammenheng.

Mot slutten av NRK sin nyhetssak kommenterer Kreftforeningens generalsekretær forskningsartikkelen det er vist til. Hun peker forbilledlig på at forskningen ikke gir grunnlag for å konkludere med at stress forårsaker brystkreft. Samtidig advarer hun mot å påføre kvinner en ekstra byrde ved å antyde at kreftsykdommen kan være forårsaket av stress. Denne avklaringen kommer imidlertid så vidt sent i nyhetsartikkelen at ikke alle leserne vil få det med seg. Slik kan nyhetsartikkelen bidra til ubegrunnet angst hos kvinner, snarere enn å opplyse.

God forsknings- og helsejournalistikk skal formidle forskning på en forståelig måte, men uten å gjøre den mer skråsikker enn den er. Når overskrifter forenkler usikre forskningsfunn til bastante budskap, kan resultatet bli unødig frykt hos publikum. Samtidig risikerer vi at forskere blir mer tilbakeholdne med å formidle resultater gjennom mediene, av frykt for at viktige nyanser går tapt og usikkerhet fjernes.

Som  jeg tidligere har skrevet i Journalisten: «Kritisk og undersøkende journalistikk står og faller med troverdighet.» Det gjelder også når journalistikken formidler forskning. Troverdighet bygges ved å gjengi usikkerhet når usikkerhet faktisk foreligger – ikke ved å la overskriften løpe foran kunnskapsgrunnlaget.