Rektoratets blogg

Forskning i en ny tid: EU setter forskningssikkerhet på dagsorden

Denne uka samlet over 500 deltakere seg i Brussel til EUs aller første konferanse på forskningssikkerhet – EU Flagship Conference on Research Security. Representanter fra forsknings- og innovasjonssektoren, nasjonale myndigheter og organisasjoner fra hele verden deltok i samtaler om hvordan vi kan sikre at forskningen er så åpen og internasjonal som mulig – uten å gå på kompromiss med sikkerheten.

Linda Solstrand Dahlberg, vår Brusselsjef, og jeg deltok. 

Dag Rune Olsen
Postet 31.10.2025 15:23
bloggbilde

Det er i en tid med økende press mot forskningsetiske prinsipper som akademisk frihet og åpen forskning at EU nå tar steg i å innføre tiltak for å beskytte disse felles verdiene. Med hurtige geopolitiske endringer der forskningen er blitt et strategisk verktøy, ofte nært knyttet til nasjonale interesser, er det viktig at land og institusjoner trapper opp innsatsen for å holde tritt med utviklingen. Men tilnærmingen til forskningssikkerhet varierer stort mellom land og institusjoner. Derfor er det viktig med dialog og erfaringsdeling – og det var nettopp det konferansen la til rette for. For EU handler det også om å være konkurransedyktig igjennom å sikre teknologiske og vitenskapelige fortrinn i Europa. Konferansen, arrangert av EU-kommisjonen sammen med 12 organisasjoner som representerer FoUI-sektoren i Europa, er et av flere initiativer EU nå iverksetter på temaet.

Andre initiativer som Ekaterina Zaharieva, kommisæren for DG RTD (generaldirektoratet for forskning- og innovasjon i kommisjonen), annonserte i sin åpningstale er blant annet:

  • etableringen av «European Centre of Expertise on Research Security» som skal være en kunnskapsbase for praksis og prosedyrer i EU på dette feltet;
  • en aktsomhetsplattform («due-diligence platform») som skal hjelpe forskere vurdere risiko mtp internasjonalt samarbeid (pilot ute 2026);
  • en ny fellesmetodologi for medlemsstater til å teste motstandsdyktighet i forskningsinstitusjoner.

I tillegg planlegger EU å inkludere forskningssikkerhet i kommende ERA Act (European Research Area Act) et lovforslag som etter planen skal innlemmes neste år. Målet med dette er å sikre at grunnleggende verdier og prinsipper som akademisk frihet, forskningsintegritet, åpen forskning og forskningsetikk, er beskyttet gjennom lovverk. Nøyaktig hvordan dette skal utformes, og hvilke praktiske konsekvenser dette vil ha, gjenstår å se. Lovforslaget er nå ute på høring, og UiT bidratt med innspill igjennom YERUN.

Nestledende «forskningssjef» i kommisjonen, deputy director general i DG RTD, Signe Ratso, oppsummerte konferansen med å trekke frem det sterke internasjonale engasjementet - den høye deltakelsen fra ulike land og aktører viser forpliktelse til internasjonalt forskningssamarbeid der viktigheten av å dele erfaringer på hvordan ansvarlig samarbeid er nødvendig for å møte våre felles utfordringer.

UiT jobber i disse dager med en ny Forskningsmelding der forskningssikkerhet er et gjennomgripende element. UiT utøver verdensledende forskning på viktige temaer som bidrar med kunnskap og løsninger på våre felles globale utfordringer – ansvarlig internasjonalt samarbeid er nødvendig. Men vi skal ikke være naive. I ett panel på sikkerhet rundt forskermobilitet understrekte jeg(rektor) det vi vet så alt for godt på UiT: forskning bidrar til globale fellesgoder, men vi må også akte oss for forskning som blir misbrukt som verktøy for maktutøvelse fra andre lands som ikke deler våre verdier.
Det handler ikke nødvendigvis om å unngå risiko, men om å ta informerte beslutninger med mest mulig kunnskap om hva risikoen innebærer.

Forskningsverdenen står ved et veiskille. Vi må balansere åpenhet og samarbeid med sikkerhet og ansvarlighet. Konferansen i Brussel var et viktig steg i å dra dette i en felles retning.