Dag Rune Olsen

Det uttalte Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, da hun holdt sin årlige «State of the Union»-tale i Brussel denne uken. Det handlet naturlig nok om Europa i en ny og krevende sikkerhetspolitisk situasjon, men også om hvordan europeisk frihet og uavhengighet skal bygges bredt. Forskning og innovasjon er et viktig element i dette.

Den nå så mye omtalte Draghi-rapporten foreslo friskt en dobling av EU sine forskningsbevilgninger. von der Leyen slo denne uken fast at denne anbefalingen nå skal bli realitet og kommisjonen foreslår at bevilgningene til Horisont Europa dobles i neste budsjettperiode. Ved UiT har vi lyktes med å øke vår eksternfinansierte forskning fra Horisont Europa. Mulighetene våre vil naturlig nok øke med dette forslaget fra kommisjons-presidenten; det er godt nytt.  

Et nytt Konkurransefond rettet mot kritiske samfunnsområder som grønn omstilling, helse, bioteknologi, romfart og forsvar, skal også på plass. Det vil kunne bidra til at mer grunnforskning omsettes i innovasjon og verdiskapning. Det såkalte Kapitaltilgangutvalget allerede i 2018 pekte på at begrenset tilgang til private investeringer i Norge var en av de viktigste hindringene for at forskningsresultater kunne resultere i nye selskaper og investeringer. Europa har slitt med de samme, og et Konkurransefond kan avhjelpe dette.

Ursula von der Leyen trakk også frem to teknologiområder: kunstig intelligens og kvanteteknologi. Egne «gigafabrikker» for KI og en Quantum Sandbox skal etableres, tilgangen til kapital til oppstartsselskaper innen høyteknologi skal styrkes. Senere samme dag møtte von der Leyen flere leder av europeisk teknologiselskaper som overleverte sin «AI and critical technology declaration». Her gir de sin støtte til kommisjonens ambisjoner for europeisk teknologi-industri og sier «We, as industry leaders, stand ready to invest in Europe’s digital future, spearhead our security, and drive our digital and green transformation.» Det lyder spennende, og så får man se hva det betyr i praksis. Og vil norsk næringsliv følge etter europeiske industri?  

I en verden preget av globalisering i retur, betyr akademisk samarbeid innad i Europa mer enn noen gang. Derfor var det et viktig signal når von der Leyen lanserer en femte frihet i det indre marked: fri flyt av kunnskap og innovasjon. I samme gate er Choose Europe-initiativet, som med en ramme på 500 millioner euro skal gjøre Europa mer attraktivt for forskere og akademikere. Også for oss ved UiT kan dette by på muligheter ut over det norske initiativet som er begrenset til senterbevilgninger (SFF, SFI og FME) over Norges forskningsråd.

Von der Leyen fremhevet vitenskapens rolle i å bekjempe desinformasjon. Med fremmede makters ønske om å påvirke en befolkning og hybride forsøk på å destabilisere samfunn, er dette en viktig påminnelse.  

I en tid der vitenskapens posisjon utfordres, var det godt å høre EU-lederen slå fast at «vitenskap har intet pass, kjønn, etnisitet eller politisk farge». Det er en fane vi må holde høyt.