I dag la EU kommisjonen frem sitt forslag på unionens neste langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework, MFF) gjeldende fra 2028 – 2035. Budsjettsummen er historisk høy, og budsjettoverskriftene speiler tiden vi lever i; et Europa som er drastisk endret siden nåværende budsjettperiode begynte. Budsjettforslaget inneholder også bevilgninger til neste rammeprogram for forskning og innovasjon, FP10. UiT og norske forskningsmiljøer har gjort det meget bra under nåværende program. Derfor er det av stor interesse for den norske FoU-sektoren hvordan det neste programmet kommer til å se ut.

Vår seniorrådgiver i Brussel, dr. Linda S. Dahlberg har fulgt prosessen tett og gitt rektoratet noen umiddelbare analyser.

To tusen milliarder euro, eller rundt 24 tusen milliarder kroner, er den svimlende summen på EUs neste langtidsbudsjett, slik det ble foreslått av EU-kommisjonen i Brussel i dag. «Dette budsjett reflekterer dagens realiteter og morgendagens utfordringer», sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen under dagens pressekonferanse der hun presenterte EUs mest ambisiøse budsjett hittil.

Budsjettforslaget, som dekker 16 programmer i stedet for nåværende 52 programmer, er delt opp i tre overordnede områder:

1. Nasjonale og regionale partnerskap, €865 milliarder (midler til landbruk, samhørighet, regional utvikling m.m.)
2. Konkurransefondet, €410 milliarder, inkludertinkludert Horisont Europa.
3. Globale Europa, €200 milliarder (inkluderer bistandsmidler, Ukraina-hjelp, Global Gateway og EU-utvidelse).

Siden forrige budsjett ble lagt frem, har verden og Europa gjennomgått store endringer. EU har skjerpet sin ambisjon om å øke egen konkurranseevne og tette innovasjonsgapet til USA og Kina betydelig. Dette skal skje samtidig klimamålene skal nås.

Konkurransefondet og FP10

Von der Leyen har vært svært tydelig på at forskning og innovasjon skal være i hjertet av EUs økonomi. Budsjettforslaget som nå er lagt frem bekrefter denne ambisjonen der konkurransefondet (European Competitiveness Fund, ECF) på €410 milliarder er svaret på Draghi og Lettas anbefalinger for å øke Europas konkurranseevne. Draghi-rapporten, sammen med Heitor- og Letta-rapportene (om konkurranseevne, FoU og det indre marked), påpekte alle at det er behov for et betydelig løft i investeringene i forskning, utvikling og innovasjon. Kommisjonspresidenten var tydelig fornøyd da hun i dag annonserte en dobling av budsjettet til Horisont Europa i neste periode. Budsjettforslaget er også i tråd med ambisjonene om å bruke 3% av BNP til FoU i EU (bare fem av 27 land har nådd dette målet, der Sverige og Danmark er to av dem).

I tillegg til Horisont Europa, omfatter konkurransefondet 14 av EUs programmer som bidrar til konkurransedyktigheten. En overordnet tenking er at konkurransefondet skal spille sammen med EUs øvrige mekanismer for å heve investeringskapasitet innen strategiske sektorer. Her gjelder det også å mobilisere offentlige og private kilder igjennom hele investeringsreisen, fra idé til marked. Forsvar, motstandsdyktighet og romindustri får en femdobling av dagens sum, med hele €131 milliarder.

ECF er inndelt i fire prioriterte policy-vinduer;

• Clean Transition and Industrial Decarbonisation 
• Health, Biotech and Bioeconomy
• Digital Leadership 
• Resilience, Defence Industry and Space

Kanskje like så spennende som selve budsjettforslaget, var fremleggelsen av foreslått struktur av FP10. Det var lenge usikkerhet om hvorvidt rammeprogrammet for forskning og innovasjon kom til å være uavhengig fra det store konkurransefondet. Da Von de Leyen kunngjorde i en tale i forrige måned at FP10 skulle være selvstendig, har sektoren pustet noe lettet ut, mens man har ventet i spenning på å se selve strukturen av programmet.

Programmet som er lagt frem går under samme navn som vi er kjent med; Horizon Europe. Programmet er i og for seg selvstendig, men samtidig tett koblet sammen med konkurransefondet. Tematisk er søyle 2 i FP10 forenelig med konkurransefondets prioriteringer.

FP10 er delt opp i fire søyler;

Excellent Science: Her ligger European Research Council sentralt med det som virker som en solid støtte til grunnforskningen og banebrytende forskning. MSCA blir værende som en viktig støtte til mobilitet og karriereutvikling. Joint Research Centre er også et element for å bruke forskning til EU-policy.

Competitiveness and society; her støttes både innovasjonsforskning og samarbeidsforskning fokus på globale utfordringer og samfunnsrelevans. Denne søylen er integrert med de fire prioritetsvinduene i konkurransefondet. EU Missions forblir i denne søylen.

Innovation; Her vil European Innovation Council (EIC) fortsette gi støtte til start-ups og utvikling av nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. 
Innovation Ecosystems skal fortsette å tette kunnskapsitrianglet mellom høyere utdanning, FoU og næringsliv. Det skal være tett kobling mellom søyle 2 og 3.

European Research Area; ERA er nå blitt en egen søyle i HE. Hvordan dette påvirker ERA-fokuset i Erasmus-programmet gjenstår å se. ERA har som mål å løfte forskningskvalitet, inkludering og såkalt «impact».

 Samfunnsvitenskaplig forskning og humaniora skal integreres på tvers av alle komponentene i programmet, men også igjennom egne SSH-utlysninger, mest sannsynlig under «Society» i pillar 2.

 Viktig også for oss

EUs langtidsbudsjett er viktig også for oss i Norge, og på UiT. Vi deltar i flere av EUs programmer, og gjør det særdeles bra i Horisont Europa, verdens største pengepott og samarbeidsprogram for forskning, utvikling og innovasjon. Oppløftende er det også å høre at EU fortsetter å satse på unge med en 50% økning av finansiering til Erasmus+.

Utfordringene EU setter fokus på er også relevant for oss. Ikke bare fordi utfordringene naturlig nok gjelder oss, men fordi vi har sterke fagmiljø på vårt universitet som jobber med å finne løsningene på disse problemene. Det er derfor viktig at vi er synlig i Brussel og opp mot EU for at våre løsninger og kompetanse kommer Europa og verden til gode.

Selv om budsjettperioden først gjelder fra 1. januar 2028, er de to neste årene viktig. I denne perioden forhandler man om innhold og implementering av budsjettet som nå er lagt frem. Dette er derfor et viktig vindu for påvirkning, særlig i tidlig fase før posisjoner er satt og avtaler inngått. Når budsjettet først er godkjent av alle medlemsland og tallene spikret er det lite man kan gjøre for å få til store løft innenfor sektoren, både i midler og i initiativer. Derfor er det viktig at vi er til stede i Brussel og samarbeider tett med andre FoU-aktører som f.eks. den norske universitetssektoren, Arctic Six, alliansen EUGLOH og organisasjonen YERUN som vi er med i.

 Startskuddet for forhandlingene

Dagens fremleggelse av budsjettforslaget er startskuddet for forhandlingene der de 27 medlemslandene skal komme til enighet. Det er naturlig nok ikke en enkel øvelse. De siste årenes har utfordret medlemslandene i ulik grad, noe som også har hatt innvirkning på hvordan de har ønsket å prioritere forskning, utvikling og innovasjon. Det er lite som tyder på at forhandlingene blir enklere denne gangen. For Norge, som ikke er medlem av EU men assosiert med unionen, er det derfor viktig kommunisere betydningen av at F&U-investeringen kommer hele Europa til gode.