(Tilbake) til naturen
Nordnorsk kunstmuseum stiller i disse dager ut utvalgte bilder fra sin rikholdinge samling av kunstverk med motiver hentet fra naturen. Forrige helg fikk jeg gleden av å åpne denne utstilling. Det ga anledning til noen korte, enkle refleksjoner om kunst og vitenskap.
«Til naturen» er en tittel som kan oppfattes som en ode, en hyllest til naturen. Men kan også forstås i en historisk-filosofisk kontekst.
«Tilbake til naturen» var oppfordringen fra en av romantikkens aller fremste filosofer, den sveitsisk-franske filosofen Jean Jacques Rousseau. Romantikken var en tid og en epoke som representerte et oppgjør med opplysningstiden og det klare skille mellom kultur og natur som opplysningstidens tenkere forfektet. Det moderne akademia og våre universitetsidealer har langt på vei sine røtter nettopp i opplysningstiden, med rasjonalitet og logisk argumentasjon i høysetet. Noen vil kunne spørre hvorfor en universitetsrektor da skal åpne en kunstutstilling som langt på vei handler om romantikkens oppgjør med opplysningstiden. Det blir naturligvis for enkelt, ikke minst fordi mange universiteter i våre dager også omfatter kunstneriske og skapende utdanninger. Ved vårt eget universitet er musikkonservatoriet og kunstakademiet svært så verdifulle deler av vår institusjon, og for noen få år siden ble Kunstfilmskolen i Kabelvåg det siste tilskuddet. I dagens universitets- og høgskolelov er dessuten forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid sidestilt. Og de skapende fagene kan stimulere og utfordre de analytiske innenfor rammene av et breddeuniversitet.
At akademia bekjenner seg til rasjonalitet som grunnlag for ny erkjennelse, betyr naturligvis ikke at vi ikke anerkjennelse det emosjonelle ved menneske. Tvert imot utforsker mange av våre forskere nettopp det. Det er jo heller ikke slik at kunsten ene og alene forholder seg til det emosjonelle ved mennesket; kunsten – som vitenskapen – setter ting under debatt. Her passer det å sitere Odd Nerdrum som påpeker at: «kunsten er verdens nattevakt». Den våker altså over oss når vi er som mest sårbar; tiden vi er inne tilsier ikke mindre kunst.
Om opplysningstiden gjorde et klart skille mellom natur og kultur, så vet vi som bor her nord at natur påvirker og skaper kultur. Fiskerbonde, reindriftssamen, alle de som levd av og med naturen, har utviklet sin kultur nettopp i lys av den naturen de er en del av. Vår moderne kulturforståelse, ikke minst gjennom forskning utført hos oss, understøtter dette.
Naturen har preget vår kultur, vårt liv her nord. Vårt lynne speiler skiftninger fra stille til frådende hav, fra mørketid til midnattssol, fra høstløv til grønne spirer. Utstillingen «Til naturen» hos Nordnorsk Kunstmuseum forteller om en nordnorsk natur som har formet vår kultur.