Nils Aldegarmann

Hvem er du og hvor jobber du i dag?
– Jeg heter Nils Aldegarmann, jeg er oppvokst i ei lita bygd på Senja, noe som følgelig har bidratt til en forkjærlighet for nordnorsk natur. Å flytte lengre sør for skolegang og studier fristet ikke, og valget falt derfor på Tromsø og UiT. Profesjonspraksis og emner i utdanningsforløpet ga et godt inntrykk av hvordan det er å jobbe på et klinisk laboratorium. Mot slutten av siste studiesemester kom koronapandemien, som førte til økt etterspørsel av arbeidskraft på sykehuslaboratoriene. I den forbindelse ble Laboratoriemedisin ved UNN Tromsø en nokså naturlig vei inn i arbeidslivet, hvor jeg i dag jobber som overbioingeniør.

Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
– Min viktigste arbeidsoppgave er å overvåke og vurdere analysekvaliteten i pasientprøver. Hovedsakelig gjelder dette analysene som gjøres i sykehusets sentrallaboratorium, men også analyseinstrumentene i de ulike sykehusavdelinger. Ofte innebærer dette fysiske feilsøk, reparasjoner etc. Noe som er essensielt for stabil og kontinuerlig god analysekvalitet er at utstyret brukes riktig. En viktig arbeidsoppgave er derfor også utarbeidelse av prosedyrer og systemer som sørger for at helsepersonell bruker utstyret korrekt.

Hva liker du best med jobben du har?
– Det beste med jobben er at jeg får muligheten til å påvirke samt teste ut et stort mangfold av teknologiske nyutviklinger innen laboratoriefaget. Nye analysemetoder og programvarer lanseres og videreutvikles kontinuerlig, der jeg sammen med kollegaer og andre yrkesgrupper ser på kvalitet og nytteverdi. Det er givende å kunne se at slike samarbeid om nye eller tilpassede løsninger er med på å forbedre pasientbehandlingen som gis.

Hvorfor ville du bli bioingeniør?
– Jeg er vokst opp i en familie der flere har helsefaglig bakgrunn, noe som førte til at jeg tidlig ble introdusert for blant annet laboratoriearbeid. Videre hadde jeg en svært engasjerende biologi- og kjemi-lærer. Det var nok i et forsøk på å kombinere disse at bioingeniørfaget virket som en logisk vei.

 Hvordan var livet på studiet? Hvordan var livet på UiT?
– Studiet var tidvis hektisk og krevende, men samtidig utrolig spennende. Emnene er innholdsrike, med mange fordypninger i både kjemi og biologi. Jeg oppdaget tidlig at man etter beste evne bør forsøke å jobbe kontinuerlig og systematisk med pensum. Nesten alle emner har laboratorieøvelser og praktiske arbeidsoppgaver, noe som er et fint avbrekk fra forelesninger og lesedager.

Kan du beskrive en typisk arbeidsdag som bioingeniør?
– En typisk arbeidsdag starter gjerne med å motta beskjeder fra nattevakter og få et overblikk over status på analyseinstrumentene jeg har ansvar for. Kanskje må det gjøres vedlikehold eller feilsøk, byttes ut reagenser og forbruksmateriell eller prioriteres straks-analyse av prøvemateriale fra pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Videre er en viktig del av arbeidshverdagen å vurdere og dokumentere resultat fra analytiske kvalitetskontroller, samt sørge for at prosedyrer i tilknytning rutinedriften er oppdaterte og korrekte. Innimellom må man kanskje jobbe litt med testing, verifisering og programmering av nytt utstyr, eller bidra i opplæring av nyansatte.

Hvordan var det å gå fra studier til jobb?
– Overgangen fra studier til jobb ble for min del nokså brå, grunnet pandemien. Samtidig er det visse fordeler med å «kastes litt ut i det», der jeg raskt fikk eierskap til arbeidsoppgavene jeg som bioingeniør skulle utføre, i tillegg til at jeg ble godt kjent med både laboratorie- og sykehus-driften. Fagmiljøene var også svært flinke på å ta imot nyutdannede kollegaer, med grundig opplæring og veiledning; Dette bidro til at jeg tidlig kjente på mestringsfølelse og påfølgende motivasjon til å prøve meg som overbioingeniør.

Hvordan gikk du fram for å få jobb?
– Jeg utnyttet praksisperioder og seminarer med forelesere fra de ulike laboratoriene til å vise engasjement for de fagfeltene jeg syntes å virke mest interessante. Sammen med den spesielle situasjonen sykehuslaboratoriene sto i da jeg satt med mine siste eksamener og bachelorskriving førte dette til at jeg relativt enkelt og raskt fikk fast jobb – Litt flaks må man ha!

Hva er ditt beste råd til nyutdannede bioingeniører?
– Jeg tror at et godt råd er å forsøke å holde litt på den «lærings-motivasjonen» man forhåpentligvis har på studiet, til tross for at siste semester kan være nokså krevende. Bioingeniører har mange ulike arbeidsmuligheter, som alle på sin måte er helt unike. Det er vanskelig å få plass til absolutt alt av relevant praksis i studieforløpet, noe som fører til at man i alle fall den første tiden i arbeidslivet sannsynligvis må fortsette med å holde ei bratt læringskurve, uavhengig av hvilket fagfelt man jobber i.