Dag Rune Olsen

Her gir komiteen sitt syn på status for arbeidet i alliansene, samt at de peker ut retningen for fremtidig utvikling. Rapporten tar for seg både hva alliansene har fått til, og hvilke utfordringer komiteen ser for alliansene. Vår seniorrådgiver i Brussel, dr. Linda Solstrand Dahlberg, peker på noen sentrale budskap fra rapporten.

Langsiktig og helhetlig finansiell støtte

Et av hovedbudskapene fra komiteen er en langsiktig og økonomisk bærekraftig finansiering. Den økonomiske støtten er i dag hovedsakelig basert på prosjektmidler, og da i første rekke Erasmus+. En del land bidrar også med nasjonale midler. Det norske Kunnskapsdepartementet har valgt motsatt strategi og sagt at dersom dette er viktig for institusjonene, så finansieres dette over grunnbevilgningene.  CULT-komiteen anbefaler at det også skal hentes støtte fra øvrige programmer som Horizon Europe, Digital Europe, InvestEU, samt sosiale og regionale EU-fond. Målsetningen er klar: stabil og forutsigbar finansiering som gjør langsiktig planlegging mulig.

Høye ambisjoner for utdanning

CULT-komiteen er opptatt av nye undervisningsformer og trekker frem micro credentials og virtuelle europeiske inter-campuser; dette for å tilby mer fleksible og tilgjengelige utdanning for studenter over hele Europa. Dette passer utmerket for UiT med vår erfaring med og satsning på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.

Et uttalt mål for CULT-komiteen er økt mobilitet blant både studenter og ansatte, og har satt et fremtidig måltall på 50 %. Dette ble presisert fra kommisjonens side da jeg møtte Vanessa Debiais-Sainton, ansvarlig for ERASMUS og høyere utdanning, i kabinettet til visepresident Roxana Mînzatu. Det er åpenbart at kommisjonen vil vurdere suksessen, og dermed den fremtidige rollen til universitetsalliansene, ut fra graden av mobilitet.

Mer enn utdanning

Da ideen om europeiske universiteter ble lansert av president Macron under hans viden kjente tale ved Sorbonne-universitetet i 2017, var ikke kun utdanning han hadde i tankene, men hele universitetsoppdraget. Likevel har mange allianser så langt hatt en slagside mot utdanning. Det er ikke unaturlig da finansieringen i all hovedsak har skjedd gjennom Erasmus+, og det faktum at universitetsalliansene hører under med ansvar for bl.annet utdanning. CULT-komiteen peker imidlertid på behovet for å integrere forskning og innovasjon i alliansenes arbeid. Det er et synspunkt som deles av våre alliansepartnere i EUGLOH. For EU-parlamentet handler dette også om et styrket Europa gjennom teknologioverføring og skalering av forskningsresultater i tråd med det den mye omtalte Draghi-rapporten.

Mer enn bare Europa

Selv om de europeiske universitetsalliansene i første rekke handler om et akademisk integrert Europa, så er ønsket om sterkere internasjonale partnerskap tydelig. Primært er det snakk om å knytte allianse-arbeidet tettere til EUs Global Gateway-strategi og de prioriterte områdene, både geografisk og tematisk som pekes ut i denne strategien .

Veien videre

De europeiske universitetsalliansene er trolig blant de viktigste virkemidlene EU har innen høyere utdanning de nærmeste årene. Rapporten understreker da også at det bør legges større vekt på å støtte eksisterende og vellykkede allianser. Dette framfor å starte nye. Samtidig ønskes en dreining mot strategisk viktige områder som energi, klima, forsvar og digital transformasjon. Dette er temaer som allerede er sentrale for mange allianser. Jeg vil tro at ved neste rektormøte i vår allianse, EUGLOH, vil rapporten bli gjenstand for drøftinger. Ikke minst med hensyn på hvordan vi skal videreutvikle vår allianse i tiden fremover. For UiT er dette viktig; det er ingen ting som tyder på at det europeiske samarbeidet blir mindre viktig framover.

Foto: Rektor Dag Rune Olsen og Vanessa Debiais-Sainton, ansvarlig for ERASMUS og høyere utdanning.