Marius Granli

Hva fikk deg til å velge en utdanning innen luftfart?

Jeg har alltid vært interessert i både sjøfart og luftfart. Hadde egentlig lyst på en karriere på havet, men slik ble det ikke. Da jeg vokste opp, syntes jeg det var fascinerende å se så mange mennesker i forskjellige roller som jobber sammen for at en flyging skal kunne gjennomføres som planlagt. Og så var det vel litt eventyrlysten som gjorde det ekstra spennende. Med det sagt, så hadde jeg ikke blitt flyger hvis det ikke var for utdanningen ved Universitetet i Tromsø. Jeg hadde ikke turt å låne over én million kroner for å ta et flysertifikat. Luftfarten er en tøff og konkurranseutsatt bransje, hvilket vilkårene i flere av selskapene gjenspeiler. Vi blir stort sett alltid rammet først av krisene som oppstår i verden, og er de siste som kommer oss til hektene igjen i etterkant av en krise.

Kan du beskrive en typisk studiehverdag på flyskolen?

Jeg husker studietiden på UTSA som til tider ganske slitsom, men også fantastisk gøy. En typisk hverdag bestod stort sett i planlegging, flyging og lesing til eksamen. Men vi var en sammensveiset gjeng som passet på å ha sosiale sammenkomster også. Høydepunktene fra utdannelsen må være den første soloflygingen, og den dagen de siste teorieksamenene var bestått.

Hva synes du var mest spennende og hva synes du var mest utfordrende med utdanningen?

Flyging skal ikke være spennende, er vel et kjent utsagn i bransjen. Vi forsøker alltid å gjennomføre flygningene på en så trygg og effektiv måte som mulig. Etter min mening må det å fly rundt omkring i Skandinavia være verdens kuleste undervisningsform. Jeg tror det er veldig forskjellig hva flygerstudentene opplever som mest utfordrende ved utdanningen. For min del var det at jeg ikke klarte å lære meg enkelte øvelser i flyet så veldig raskt. Flyging er jo en praktisk ting, så jeg kunne ikke dra hjem og lese meg flink i øvelsene jeg ikke fikk til. Samtidig har jo flygerstudentene et stort privilegium i at instruksjonen foregår én-til-én, der instruktørens fokus er på å gjøre den enkelte student så flink som mulig. 

Hvilken stilling har du nå og hva består jobben din av?

I dag jobber jeg som flyger i Avincis Aviation Services, som har kontrakt med Luftambulansetjenesten HF og opererer luftambulanseflyene i Norge. Vi er en prehospital akuttmedisinsk enhet som er operativ hele døgnet, hele året. Det er to piloter og én anestesi -eller intensivsykepleier om bord, og utover det er flyet bemannet med de ressursene som oppdraget krever. For eksempel har vi med kuvøseteam hvis vi flyr nyfødte, politi hvis vi flyr psykiatrioppdrag, eller lege hvis pasientens tilstand tilsier det. Vi flyr i stor grad ut til distriktene og henter syke folk som trenger mer avansert medisinsk behandling på større sykehus, men flyr også pasienter som er ferdig behandlet hjem til sine lokale sykehus. Mange som har fått behandling er enda for syke for å reise med vanlig rutefly, og reiser derfor med oss. Vi har jo også utstyr og medisinsk personell om bord dersom det skulle oppstå noen komplikasjoner underveis.

Flåten i tjenesten består per i dag av 10 stk Beechcraft 250 Super King Air som brukes på kortbanenettet i Norge, samt to stk Cessna Citation Latitude som benyttes på lengre transporter. Tjenesten har primært transport av pasienter innad i Norge, men det hender også at vi flyr ute i Europa.

I tillegg til å fly ambulansefly, instruerer jeg litt på flygerutdanningen på UiT når jeg har fri og det er behov for det. Jeg flyr med studentene hele vegen fra deres første tur, til de skal ha sin oppflyging på tomotors fly under instrumentflygeregler. Det synes jeg er en veldig fin kombinasjon.

Hvordan endte du opp i stillingen du har nå?

Jeg har prøvd litt forskjellige ting. Da jeg var nyutdannet, begynte jeg i Ryanair som styrmann på Boeing 737 med base i Düsseldorf. Et års tid senere fikk jeg jobb i SAS, også som styrmann på Boeing 737, med base i Oslo. En stor del av flygerne i SAS ble oppsagt under pandemien. Jeg instruerte litt på UTSA under pandemien, og fikk så jobb som luftambulanseflyger. Alle de oppsagte flygerne i SAS fikk senere tilbud om reansettelse, men jeg har valgt å bli her jeg er. Jeg setter stor pris på samfunnsoppgaven vi gjør for andre mennesker, samt den jobbsikkerheten man har som flyger i tjenesten. Jeg er overbevist om at Norge som et langstrakt land trenger en luftambulansetjeneste i mange år fremover.

Hvordan var overgangen fra studie til jobb?

Det var en bratt læringskurve å gå fra å fly småfly til å fly en større jet. Men Ryanair trener veldig mange nye flygere med begrenset erfaringsnivå hvert eneste år, og har fantastisk flinke instruktører og en veldig sofistikert manual med prosedyrer. Så jeg synes egentlig det gikk ganske bra, og følte vi fikk all treningen vi trengte før de slapp oss løs med passasjerer i flyet.

Hva liker du best med jobben din?

Jeg setter stor pris på turnusen vi har i tjenesten. Vi jobber i et 7-7-7-14-system. Én uke jobb, én uke fri, én uke jobb, to uker fri. Turnusen for neste år kommer på høsten, så det er stor forutsigbarhet for å planlegge reiser eller andre ting. I tillegg har vi et system der man kan jobbe ekstra på en fridag, og så få tilbake fridagen på en dag man trenger å ha fri. For meg gir det en veldig fin fleksibilitet, som er langt fra noen selvfølge i luftfarten. Og så føles det verdifullt at når jeg er på jobb, så gjør jeg noe som betyr mye for andre. Når man blir vekket på natta, så er det fordi at noen sårt trenger at man kommer.

Hva gjør du på fritiden?

Jeg har alltid vært glad i å være på sjøen, og bor på vakre Helgelandskysten. Jeg prøver å komme meg mest mulig ut med båten, og så har jeg tatt dykkersertifikat. Ellers liker jeg å trene og dra på reiser med kjæresten min. I tillegg er jeg ivrig Liverpool-supporter.

Har du noen råd til ungdom som skal velge utdanning?

Jeg mener man bør satse på å bli det man har aller mest lyst til. Arbeidslivet er jo langt, og jeg tror det er viktig å finne noe man liker. Og så er det lov å ombestemme seg, om man føler at man velger feil utdanning første gang. Når det gjelder flygerutdanning, så kan jeg ikke uten videre anbefale folk å ta en kommersiell flygerutdanning med privat finansiering. Det er store kostnader og en ustabil bransje med generelt lav startlønn og stor sårbarhet. Da vil jeg heller anbefale å se etter statlig finansierte flygerutdanninger, eller kadettprogrammer som noen av flyselskapene i Europa har.

"Intervjuet er godkjent av Avincis Aviation Services og Luftambulansetjenesten HF"