Nysgjerrige på akademisk ytringsfrihet

Rundt femti personer kom til debatt om akademisk ytringsfrihet på Skarven i Tromsø sentrum, torsdag 2. mai. Prorektor Kathrine Tveiterås åpnet og ønsket velkommen til debatten som hadde dette underspørsmålet: «Hvor enkelt er det – egentlig – for norske forskere å ytre seg offentlig, på tvers av næringsinteresser, politikk og stemningen i majoriteten? Og hvorfor skal de gjøre det – likevel?»

Mann taler til debatt-publikum på klassisk og rustikt vertshus. — Frank Rossavik har skrevet «Best å holde kjeft? - en liten bok om ytringsfrihetens krise.» Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

– Vi må skape ytringsrommet for oss selv, våre kolleger og samfunnet. Og vi må gjøre dette hver dag! sa Tveiterås.

Hun gav ordet videre til Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten og styremedlem i Fritt Ord, som delte sine tanker og meninger om ytringskultur- og ukultur med publikum og meddebattanter.

Opplevde mediestorm

En av de som har møtt storm i offentligheten i forbindelse med sin forskning, er Astrid Maria Cabrera, som i dag jobber som forsker ved forskningsinstituttet NORCE. For noen år siden opplevde hun at Nordlys var meget kritiske til hennes forskningsresultater om reiselivskultur.

– Jeg ble beskyldt for å være naiv, idealist og politisk motivert. Det var vanskelig for meg å ta dette på alvor. Jeg følte at hele UiT ble rammet av denne feiden med Nordlys, sa Cabrera.

Kvinne diskuterer i et debattpanel. — Forsker Astrid Maria Cabrera delte sine erfaringer med å møte krass kritikk fra sentrale media-aktører. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Politisk redaktør, Maja Sojataric, poengterte at hun ikke jobbet for Nordlys da denne saken foregikk, men vektla samtidig akademia og medienes ulike roller i samfunnet:

– Universitetene forstår ikke alltid dynamikken og tankegangen i media. Slik jeg ser det, er det ofte vi journalister som står for ytringsfriheten i det offentlige, sa Sojataric.

Tidspress og mange hensyn

Torsdag kveldens debattpanel besto også av Adrian Nystø Mikkelsen og Anders Hjertø Lind. Førstnevnte er doktorgradsstipendiat på Det juridiske fakultet, mens Hjertø Lind er leder for Organisasjonen Ferske Forskere og stipendiat i statsvitenskap. Begge er ansatt ved UiT.

Fem personer diskuterer rundt et bord på et vertshus. — De unge forskerne ved UiT beskrev hvordan de opplever ytringsrommet som akademikere i startfasen. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

– Mange unge forskere står i et avhengighetsforhold til sine kolleger og veiledere når de skriver på sin doktorgradsavhandling. Å utfordre slike miljø og strukturer, kan oppleves risikabelt og skummelt, fortalte Hjertø Lind.

– Tid er også en faktor for oss. Debatter i offentligheten tar mye tid og krefter. Tiden vi bruker på å gjøre oss ferdig med doktorgradsavhandlingen er sannsynligvis med på å avgjøre hvilke jobber og posisjoner vi får i etterkant, sa Nystø Mikkelsen, som skriver om urfolksproblematikk.

Seniorrådgiver, Geir Heggås Bakkevoll, var moderator gjennom hele debatten, som han avrundet med en oppfordring:

– Les de 10 ytringsvettreglene som Kierulf-utvalget kom med for et par år siden i NOU-rapporten Akademisk ytringsfrihet.

Mann hører på debatt i rustikt vertshus. — – Er vi gode nok til å stå i dissens? Dette var ett av flere spørsmål fra kveldens moderator - Geir Heggås Bakkevoll. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Kortnytt fra

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no