Statsråden til klimaforskningens frontlinje på Varangerhalvøya

Naturen viste seg fra sin mer ekstreme side da minister for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel, ble tatt med på den arktiske tundraen for å se COATs forskningsinstallasjoner på Varangerhalvøya. Vind, snø og whiteout og milevis på skuter. En ekspedisjon som hadde til hensikt å gi departementet og statsråden dyptinngående innblikk i de rå realitetene forskerne står overfor.

Vitenskapelig vakttårn

– Det har vært en kjempefin tur, og først og fremst veldig interessant, for det viser hvor viktig denne forskningen er. Man ser hvor store endringer som skjer i arktiske strøk. Jeg har tidligere vært på Svalbard og sett hvordan det blir jobbet innenfor det samme feltet der, og det får fram viktige data som er veldig viktig for klimaforskningen framover, sier Hoel etter å ha besøkt de ulike målestasjonene COAT driver i Finnmark.

«Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra» (COAT) fungerer som et vitenskapelig vakttårn, med oppdraget å overvåke de sårbare økosystemene som står overfor de akselererende klimaendringene. COATs arbeid skal gi solid dokumentasjon og tidlig varsling om konsekvensene av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i Arktis. Dette gir grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger som kan påvirke både nasjonal og internasjonal miljøpolitikk.

– Jeg tror det var veldig viktig for statsråden med følge å se de faktiske forholdene her i Øst-Finnmark og særlig Varanger. De er jo veldig spesielle. Det er en del av Arktis, og det eneste stedet i Norge som inntil nylig tilhørte den arktiske klimasonen, forteller leder for COAT, og professor i økologi, Rolf Anker Ims.

Målestasjon varanger coat.jpg — VÆR OG VANN: Det er satt opp ulike installasjoner for å overvåke naturen. Her er værstasjonen som COAT og Meteorologisk institutt benytter. Foto: Inger Elin Utsi/UiT

Jeg tror det var veldig viktig for statsråden med følge å se de faktiske forholdene her i Øst-Finnmark og særlig Varanger. De er jo veldig spesielle. Det er en del av Arktis, og det eneste stedet i Norge som inntil nylig tilhørte den arktiske klimasonen

Klimaet er allerede såpass mye varmere at det strengt tatt ikke lenger er arktisk.

Ødeleggende nye arter i nord

Turen tok deltakerne gjennom Bergebydalen og opp i et skogbelte hvor døde bjørketrær står som stille vitner på de endrede klimatiske forholdene. Professor Ims delte innsikter om lauvmakkens ødeleggelser; en konsekvens av varmere vær og invaderende arter fra sørlige breddegrader. Denne typen insektutbrudd, som representerer dramatiske forskyvninger i økosystemet, er et alarmerende tegn på de pågående endringene.

– Vi har estimert at det er nær 2000 kvadratkilometer med skog, der mer enn 50 prosent av stammene nå er døde på grunn av disse store målerutbruddene. Målernes larver som skader skogen kalles lauvmakk her i Finnmark. Og grunnen til det er sørlige arter som kommer nordover og østover og skaper voldsomme utbrudd, forteller professoren til statsråden.

Viktig investering for samfunnet

Statsråden og hans følge, og UiTs ledelse, fikk dernest besøke de ulike installasjonene som benyttes til å følge med på klimaet og det biologiske mangfoldet. Og de fleste lot seg imponere.

– Det er jo et helt imponerende observasjonssystem med mange ulike sensorer og varslingssystemer. Og det å forstå litt mer av hva vi gjør her ute på Varangerhalvøya, for både å kunne måle og rapportere og estimere konsekvensene av klimaeffektene – det er utrolig spennende. Det er en viktig investering, ikke bare for forskningen og vårt eget fagmiljø, men også for nasjonen vår og det internasjonale samfunnet, sier prorektor Katrine Tveiterås, som var med på turen.

Verdensledende forskning

Både Norge og UiT har klare ambisjoner om å være ledende på arktisk forskning. På polarforskning er Norge i en særstilling. Men det er ikke bare på polhavet, Antarktis og Svalbard det er viktig å forske. Også forskning på Varangerhalvøya er viktig.

– Og på helt andre enden av kloden så skal vi nå bygge opp en ny forskningsstasjon i Antarktis, en ny Troll-stasjon. Vi satser på forskning på Svalbard og vi må ha satsingen i hele bredden av det arktiske, og så får vi se hva det betyr og hvordan detaljene i det blir. Det er forså vidt en diskusjon det òg, men vi må være tungt til stede innenfor dette forskningsfeltet, sier ministeren.

Det er prorektor Tveiterås enig i.

– Vi vet jo at de klimaendringene som vi ser i Arktis, er tidlige indikatorer av det vi også kommer til å se andre steder i verden. Det å forstå det som skjer her har betydning utenfor Arktis sine grenser, og det gjelder både på land og til havs, sier hun.

Langsiktig forskning i nord

Med en bevilgning på 20 millioner kroner gjennom statsbudsjettet for 2024, reflekterer COATs arbeid en nasjonal forpliktelse til langvarig og bærekraftig klimaforskning. Ordfører i Vadsø kommune, Wenche Pedersen, som også besøkte COATs installasjoner for første gang, fremhever en langsiktig tilnærming.

– Skal du forske på klima, så må det gå mange år, og da har det vært veldig viktig for oss å få det på statsbudsjettet og at det har en fast drift. For å finne ut hva som skjer her i forhold til endringene, sier ordføreren.

Og Ims er krystallklar. Midlene via statsbudsjettet er vel anvendte penger.

– Jeg tror faktisk det ble ganske synlig i dag hvilke resultater forskningen i COAT allerede har gitt om klimaendringenes effekter på naturen i denne regionen, og hvor viktig det er at denne forskningen blir kontinuerlig og langsiktig i fortsettelsen. Det tror jeg ble forstått, avslutter han.

Se også denne videoen om hvordan lemen påvirkes av klimaendringer.

Se flere bilder fra ekspedisjonen nedenfor.

Her er de ansatte som jobber på feltstasjonen i Skoarrojohka. COAT har bygd en hytte som de benytter når de er ute i felt.

Professor Rolf Anker Ims bidro med kunnskaper COAT avdekker knyttet til klimaforandringer.

VÆR OG VIND: Turen var preget av lite vår og mye vinter. Midt på fjellet er også denne målestasjonen som viser nøyaktig hvordan været er.

FUGLELYDER: COAT, gjennom NINA, vil snart starte målinger med disse mikrofonene. De skal kartlegge blant annet fugler. På denne måten vil ikke forskerne forstyrre fuglelivet.

Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver

Publisert: 10.04.24 15:05 Oppdatert: 11.04.24 13:49

Arktis Bærekraft Klima