Helsesatsing med lav risiko og lave kostnader

Kan kunstformidling gi medisinske gevinster eller utvide vårt perspektiv på hva som utgjør god helse? Forskere ved Lunds universitet og UiT samarbeider nå i et nytt prosjekt som bygger broer mellom humaniora og medisin.

Personer i rullestol ser på kunst.
Kunstformidling for personer med bevegelseshemning. Foto: Mostphotos.com
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 09.01.24 12:20 Oppdatert: 10.01.24 11:04
Helse og velferd Kunst og kultur Pedagogikk

Max Liljefors, professor i kunsthistorie og visuelle studier ved Lunds universitet, er kjent for sin forskning på forbindelseslinjer mellom kunst, filosofi, nevrovitenskap og medisin. Over flere år har han holdt foredrag og kurs om hvordan kunstformidling kan brukes i en behandlingskontekst.

I 2024 skal Liljefors inngå i et nytt samarbeid med kolleger ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet har tittelen “Arts and Creative Health and Wellbeing”. Der skal akademikere med kompetanse i estetikk og kunst og helsefagsforskere fra begge universiteter holde felles kurs og workshop.

Prosjektet har fått såkornmidler fra EUGLOH til gjennomføring. EUGLOH er en allianse mellom ni europeiske universiteter, som samarbeider for å legge til rette for kortvarige kurs og undervisning knyttet til fagretninger som omhandler global helse.

Døråpner for nye muligheter

Fellessatsingen til UiT og Lunds universitet innebærer opplæring i hvordan pasienter kan tas med på kunstmuseer eller hvordan kunstutstillinger kan integreres på sykehus, hvor pasienter og andre kan bli med på kunstvandringer. På en slik måte kan kunst og estetiske opplevelser styrke følelsen av velvære i hverdagen.

Liljefors har tidligere ledet et kurs på et sykehus i Sverige hvor helsepersonell fra avdelinger for geriatri, psykiatri og palliasjon deltok. Han oppgir at vurderinger som er gjort av kursene i etterkant viser at 90 prosent av deltakerne svarte at de har kunnet ta i bruk denne kunnskapen og kompetansen umiddelbart. Det nye EUGLOH-kurset retter seg ikke bare mot helsepersonell, men også mot studenter.

Max Liljefors, professor ved avdeling for kunsthistorie og visuelle studier, Lunds universitet. Foto: Kim Bredesen / UiT.

– Dette prosjektet tar opp i seg både medisinske og humanistiske perspektiver. Dette handler om kunst, kultur og eksistensiell helse hvor en tar i bruk kunst og estetiske prosesser, i en hel rekke aktiviteter på sykehusavdelinger, men også i hverdagen. Det er tydelig hvordan det stimulerer kognitive og perseptuelle evner, sier Liljefors.

Rita Sørly er forskningskoordinator på Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor i sosialt arbeid ved UiT. Hun er en av flere ansatte ved hennes institutt som er invitert av Lunds universitet til å samarbeide i det nye prosjektet.

– Vi ser virkelig frem til å holde dette kurset. Det som var forlokkende for oss var en tverrfaglig tilnærming til helse- og sosialfag. Styrken til Lunds universitet retter seg særlig mot bruk av estetikk når det gjelder helse- og omsorgsfag. Vår styrke er knyttet til undervisning rettet mot barn og unge, og i sosialt arbeid. Sammen kan dette bli dynamitt, understreker Sørly.

Foruten Liljefors har hun også med seg på laget professor i psykologi og idrett, Tony Ghaye, ved Lougborough University og instituttleder Tanja Banjeri og koordinator Ellen Strømsøe, ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid på UiT.

Prosjektet omfatter foreløpig kursvirksomhet over ett år fra høstsemesteret 2024.  Der kan bachelorstudenter på helsefag melde seg på. Kurset skal omhandle både teoretiske perspektiver på kunst, men også hvordan kunst kan brukes innen undervisning, i en behandlingssituasjon og i hverdagen. Studenter kan også motta 5 ECTS poeng for å delta på kurset.

– Jeg tenker at det er veldig positivt om vi kan nå utover helse- og sosialfag også. Jeg tror det kan være nyttig også innen lærerutdanning og pedagogikk. Vi ser veldig positivt på dette og tenker at dette kanskje kan være en døråpner til mange nye muligheter, med støtten EUGLOH tilbyr, uttaler Sørly.

Foto av kvinne sett forfra.
Rita Sørly, professor i sosialt arbeid, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Rimelig investering

Liljefors mener at denne typen kurs er en rimelig investering for samfunnet når det gjelder å motvirke stress, skape trivsel og legge til rette for smertelindring. Pasienter, og mange andre grupper, kan da kanskje på sikt få et påfyll som vil lage grobunn for et rikere indre liv. 

– Det er særlig relevant for sykdomstilstander som utvikler seg hurtig i den vestlige verden som ikke uten videre kan håndteres med medisinsk behandling, uttaler Liljefors.

Ifølge Liljefors kan det dreie seg om stressrelatert utbrenthet, psykiske sykdommer og demens, som blir mer utbredt når befolkningen blir eldre. 

– Verdens helseorganisasjon har gjort beregninger som viser at fordelen med slike prosjekter er at de kjennetegnes av å være «low-cost» og «low risk». Det koster ikke mye økonomisk sett å gjennomføre og det er liten risiko for negative bivirkninger, sammenlignet med en del andre typer behandlinger, konkluderer Liljefors.

Sørly ser også mange fordeler med prosjektet som skal settes i gang. Hun påpeker at det er viktig å kunne tilby alternative aktiviteter til pasienter som står i en krevende livssituasjon. 

– Vi vet jo at det letter det terapeutiske arbeidet hvis man gjør noe praktisk sammen. Det retter oppmerksomhet mot hverdagsmestring og kan gi de som trenger det energi, glede og overskudd istedenfor å ha fokus på sykdom og medikamenter, avslutter Sørly.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 09.01.24 12:20 Oppdatert: 10.01.24 11:04
Helse og velferd Kunst og kultur Pedagogikk
Vi anbefaler