Nedgang i sykepleierutdanningen bekymrer alle

Minister for forskning og høyere utdanning Sandra Borch besøkte UiT Norges arktiske universitet i Alta torsdag. Den nye statsråden i Kunnskapsdepartementet reiser rundt i landet for å møte ulike institusjoner. I Alta inviterte hun til å gi innspill til den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningen.

– Utfordringer for lærere, sykepleiere og helsefagarbeidere er noe vi må prøve å løfte i lag, og den stortingsmeldinga vi skal levere til våren neste år, mener jeg vil bli avgjørende viktig, også for innspill fra nord, nemlig hvordan vi skal løse det som er den største utfordringen, hvordan vi skal få flere folk, sier statsråden.

Statsråden møtte både ansatte og studenter fra ulike studieretninger ved UiT. Men en sak har fått større oppmerksomhet det siste halvåret og fikk dermed litt mer fokus. Nemlig det at færre velger å søke på sykepleierstudier i Norge. Årets opptak understreket trenden. For aldri tidligere har så få valgt å studere for eksempel i Hammerfest. Kun 12 studenter startet studiene denne høsten. Tallene for de andre studiestedene i regi av UiT er også nedadgående, foruten om i Tromsø der man har fullt kull.

Hva mener studentene er den beste medisinen?

Studenter med statsråd Sandra Borch.jpg — ØNSKER FLERE: Statsråden ønsker at flere gjør det samme som Kaja Hagerupsen, Ingvar Kristiansen, Elisabeth Olsen og Christina Ongamo. Nemlig å studere sykepleie. Foto: Inger Elin Utsi/UiT

Sykepleierstudenter ved UiT fikk møte statsråd Sandra Borch, som ba dem om råd.

– Har dere noen tips til oss på hvordan vi kan rekruttere flere til å ta denne utdanningen som vi vet blir ufattelig viktig for Norge framover, spurte Borch.

– Det er det som er vanskelig da. Jeg vil si det har krevd mye av oss for å komme igjennom studier. Det er klart det er et tøft studium. Man må være motivert for det, man må ville det, sier Elisabeth Olsen, som studerer desentralisert sykepleierutdanning i Alta og er ferdig med studiene til jul. Medstudent Christina Ongamo er enig.

– Spesielt på desentralisert, der vi er mye alene. Vi må være disiplinerte og studere på egenhånd, sier Ongamo, som også vektla økt lønn etter endt utdanning i sin argumentasjon.

Ingvar Kristiansen studerer på fulltid i Hammerfest, men er opprinnelig fra Tromsø. Han hadde følgende råd:

– Jeg tror det mest effektive vil være å sykepleiere som gir god omtale om yrket. Det tror jeg vil være den beste reklamen for folk. At dem ikke føler seg underbemannet og ikke strekker til, sier Kristiansen.

UiT gjør grep

Under Arendalsuka arrangerte Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT en debatt om de synkende søkertallene. Spørsmålene som ble stilt var hvordan vi skal rigge oss for at flere skal velge sykepleierutdanning i framtida, og hva aktørene på ulike nivåer kan bidra med for at utdanningen igjen skal bli en attraktiv studieretning.

– De lave søkertallene til sykepleie er katastrofale. Årsaken er nok sammensatt, men vi tror hovedgrunnen er demografien med synkende ungdomskull, som treffer først i nord. Selv om vi i nord også rekrutterer studenter fra sør, så er det ikke nok til å fylle studieplassene, sier dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Gunbjørg Svineng som deltok i debatten.

Hun legger til at det også har vært mye negativt fokus på sykepleieryrket de senere år, med mange som opplever tøffe arbeidsforhold og utilstrekkelighet, og en grunnlønn som er for lav.

– Samtidig har vi ikke klart å formidle godt nok det som er positivt med å være sykepleier. For eksempel gir en grunnutdanning i sykepleie mange utviklingsmuligheter, som at man kan ta spesialisering og masterutdanning, og man kan ha en akademisk karriere der man kan jobbe med forskning og utvikling av sykepleiefaget, og ikke minst med å utdanne neste generasjon sykepleiere. I tillegg kan man som sykepleier jobbe hvor som helst i verden, og det er jo kjempespennende, sier Svineng.

Samarbeid er løsningen

Dekanen mener det er avgjørende at utdanningsstedene jobber sammen med kommunene, fylkeskommunene, spesialisthelsetjenesten og sentrale politikere for å få flere til å velge en sykepleierutdanning. I debatten under Arendalsuka stilte også stortingsrepresentantene Lise Selnes fra Arbeiderpartiet og Erlend Svardal Bøe fra Høyre, avdelingsdirektør i KS, Marit Roxrud Leinhardt, leder i Norges sykepleierforbund student, Daniel Tørresvoll Stabu, og Amalie Nordgård Thomassen, som er sykepleierstudent ved UiT. Flere av paneldeltakerne la vekt på at det må gjøres noe med praksisordningene og med arbeidsvilkårene.

UiT debatt sykepleierutdanning.jpg — DEBATT: Daniel Tørresvoll Stabu (t.v.), Marit Roxrud Leinhardt, Lise Selnes, Erlend Svardal Bøe og Gunbjørg Svineng under debatten på Christian Radich. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Cirka halvparten av sykepleierstudiet består av praksis, og en god praksisopplevelse er selvfølgelig veldig viktig. Som utdanningsinstitusjon har vi fokus på å gi tilbud om praksisveilederkurs slik at veilederne føler seg trygge og kompetente i jobben sin. Så må praksisstedene, og ikke minst kommunene, gjøre sin del og ta godt imot studentene som kommer dit, sier Svineng.

Tiltaksliste for å snu trenden

Svineng trekker også fram at det det er godt kjent at de som har tatt en utdanning et sted, har større sannsynlighet for å jobbe der enn andre steder, og at UiT kjenner på et stort ansvar for at distriktene skal få dekket sine bemanningsbehov.

– For oss vil det sitte langt inne å sentralisere studiene, men vi må samtidig sørge for å ha økonomisk bærekraftige løsninger og gode læringsmiljø for studentene. Vi vil se på hvor ofte vi tilbyr utdanning på de ulike stedene, i stedet for å redusere antallet steder vi tilbyr utdanning, sier Svineng.

Hun nevner flere tiltak som hun mener er nødvendige for å snu trenden med synkende søkertall:

UiT må gjøres økonomisk i stand til fortsatt å kunne tilby desentralisert utdanning.
Det må innføres fast økonomisk kompensasjon for å dekke utgifter som studenter har i forbindelse med praksis i distriktene. Det bør vurderes om dette kan gjøres via Lånekassen for å redusere byråkratiet.
Det bør innføres nedskrivning av studiegjeld for de som jobber i distriktene etter endt utdanning.
Kommunene må sørge for bolyst allerede når studentene er i praksis.
Alle må fremsnakke yrket og mulighetene en grunnutdanning i sykepleie gir for den enkelte.

– Vi skal selvfølgelig også være ydmyke for at vi må ha kontinuerlig forbedring av vårt studietilbud. Vi kan alltid gjøre utdanningene våre enda bedre, sier Svineng.

Attraktive studenter

De to desentraliserte studentene i Alta har allerede fått jobb, selv om utdanningen ikke er ferdig før til jul. De begynner straks på nyåret i Alta kommune. Studentene har til tross for krevende bachelorstudier, ønsker om å ta videreutdanning i framtiden, og ba statsråden åpne for videreutdanningstilbud i Alta.

UiT starter opp to nye kull med desentraliserte studier på nyåret i både Alta og Harstad. I den forbindelse arrangeres det informasjonsmøter. Alle som ønsker å bli sykepleiere i disse regionene er velkomne til å delta på disse møtene:

Informasjonsmøte i Alta 5. september

Informasjonsmøte i Harstad 12. september

UiT debatt sykepleierutdanning Arendalsuka.jpg — ØKT LØNN: Rune Norgård Andreassen fra Det helsevitenskapelige fakultet var moderator for sesjonen om bord på Christian Radich på Arendalsuka. Student Amalie Nordgård Thomassen mener et av tiltakene for å få flere til å velge sykepleie er å øke lønna. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef (til 1. september 2024), seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver

Publisert: 24.08.23 17:00 Oppdatert: 24.08.23 17:47

Helse og velferd Om UiT Studentliv / Studier