På høy tid – funksjonshemmedes rettigheter må sikres

Utvalget ble utnevnt sommeren 2021 og har siden da jobbet frem det som i dag ble overlevert til ministeren.

– Oppdraget vårt har vært å komme med en statusrapport om hvordan det står til med situasjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser i forhold til rettigheter, likestilling og muligheten til å delta i samfunnet. Vi har sett dette i lys av samfunnsutviklingen, som eksempel digitaliseringen av samfunnet, sier Line Melbøe.

Hun er forsker og professor ved Institutt for vernepleie ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

I utredningen skulle utvalget også komme med forslag til konkrete tiltak på ulike nivå, både lokale, regionale og nasjonale.

Utfordringene utvalget skulle se nærmere på er derimot ikke nye, noe de fort fikk reaksjoner på da de satte i gang arbeidet.

Sterke reaksjoner i feltet

Melbøe forteller om kritiske reaksjoner fra sentrale organisasjoner og aktører da utvalget ble oppnevnt.

– «Dette vet vi jo! Det har kommet utredning på utredning og det finnes masse data på at ting ikke fungerer. Det vi trenger er handling.» var tilbakemeldingen fra flere. Og at mye ikke fungerer viser jo også vår kartlegging. Det er derfor vi endte opp med å gi NOUen vi leverer tittelen «På høy tid», forklarer Melbøe.

Melbøe forteller at utvalget gikk bredt ut for å samle inn relevant kunnskap og erfaringer på området.

– Vi har vært i dialog med veldig mange organisasjoner og sentrale aktører, og har lagt opp til at de som har ønsket har fått anledning til å komme med innspill, sier hun.

Minister — Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) Foto: Line Melbøe/UiT Foto: Line Melbøe/UiT

Det er et gap

Melbøe forklarer at gjennomgangen av eksisterende forskning og dialogen med sentrale aktørene på området, har avdekket at det er et godt stykke vei igjen før funksjonshemmede får dekket sine rettigheter.

– Det er et stort gap mellom den norske selvforståelsen og virkeligheten. Både politikere og folk flest vil gjerne si at vi har et inkluderende samfunn hvor det er rom for alle og at alle har mulighet til å delta, men sånn er det fortsatt ikke, sier Melbøe.

Utvalget peker i sin utredning på en rekke årsaker til at det fortsatt er langt igjen til funksjonshemmede opplever full likestilling.

Fortsatt mange hindringer

– Vi ser at en rekke ulike hindringer gjør at funksjonshemmede fortsatt ikke får deltatt i samfunnet på lik linje med andre. Et eksempel er mangelfull universell utforming i form av fysisk hindringer, mangelfull tilgang til informasjon, teknologi også videre. Videre er det en stor utfordring på systemnivå at ulike velferdstjenester er siloorganiserte. Det vil si at de ikke kommuniserer og samarbeider med hverandre, noe som for mange funksjonshemmede medfører mangelfull informasjon, masse ekstraarbeid og begrenset tilgang på nødvendige tjenester, sier Melbøe.

Hun beskriver videre at det er særlig problematisk hvordan barn og unge opplever store hindringer.

– Vi ser det for eksempel tydelig i overgangene mellom barnehage og skole, og mellom skole og arbeid. Ting er ikke koordinert og dermed fører mangelfull tilrettelegging til at overganger blir vanskelige og at tilbud ikke fungerer, sier Melbøe.

HVA ER EN NOU?

Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer.

En NOU vil vanligvis, men ikke alltid, bli gjenstand for en politisk behandling som senere fører til konkrete tiltak og endringer. Men dette er til enhver tid opp til sittende regjering. (Kilde: Store Norske Leksikon).

Melbøe peker på at mange funksjonshemmede allerede fra barnealder opplever at de sluses ut av samfunnet, i stedet for å inkluderes. Mange skole- og fritidstilbud organiseres for eksempel slik at de får begrenset tilgang til å delta i ordinære aktiviteter sammen med sine jevnaldrende.

Ikke minst er det en stor utfordring at mange funksjonshemmede barn og unge ikke har tilgang til fullverdig opplæring. Mye av opplæringen gis av ufaglærte og funksjonshemmede møtes ofte med lave forventinger til å lære, ta videre utdanning og komme seg i arbeid.

– Samfunnet har jo som mål at også funksjonshemmede skal delta i arbeidslivet og få et selvstendig liv som voksne. Men svært mange får aldri innpass, og dette er en kjempeutfordring, sier Melbøe.

Hun sier utvalget har vært spesielt opptatt av å sikre rettigheter og deltakelse.

– En ting er at deltakelse er viktig for at folk skal få fullverdige liv og oppleve seg som anerkjente medborgere. Men det andre er at dette også er viktig for samfunnet, for samfunnet vokser på at alle får være en del av det, sier Melbøe.

I tillegg til at det er viktig for den enkelte, er det også samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere mer i å få enda flere ut i arbeid, noe utvalget dokumenterer i rapporten.

Hadde med en kjepphest

Melbøe har i sin forskning vært særskilt opptatt av funksjonshemming og identitet, og med bakgrunn i dette tok hun med seg en egen kjepphest inn i arbeidet.

– Både i fagfeltet og i befolkningen generelt, blir funksjonshemmede oppfattet primært som funksjonshemmet. Man glemmer at de også kan være samisk, innvandrer, skeiv, muslimsk også videre. Uansett bakgrunn og hvordan de oppfatter seg selv, er det ofte bare funksjonshemmingen som kommer i fokus, sier Melbøe.

I følge Melbøe fører dette ofte til at de behandles som en gruppe der alle har like interesser og ønsker for livet sitt.

– Dermed blir også tjenestene de tilbys veldig homogenisert. Du behandler alle likt, mens de er jo akkurat like forskjellige som oss andre. Hvis de defineres utelukkende ut fra det å være funksjonshemmet, medfører dette at de møter en rekke barrierer og får begrenset muligheten til å leve den type liv de selv ønsker, sier Melbøe.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 02.05.23 11:47 Oppdatert: 02.05.23 12:06

Helse og velferd Lov og rett Samfunn og demokrati